DEBATT

Jan Bøhler og snillisme

Har ingenting å bidra med

Den gigantiske mangelen i Bøhlers politiske prosjekt er at den for det første avfeier sine meningsmotstandere som fjottete idioter, og for det andre at den dermed avlyser enhver reell debatt om hvordan grenser skal settes i det moderne Norge.

ANTISNILLIST: - Mantraet til Bøhler er at «ordet snillisme blir altfor svakt», skriver kronikkforfatteren. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
ANTISNILLIST: - Mantraet til Bøhler er at «ordet snillisme blir altfor svakt», skriver kronikkforfatteren. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Den tidligere arbeiderpartipolitikeren Jan Bøhler har satt det politiske landet på hodet med sin overgang til Senterpartiet. Noen er glade, andre er bestyrtet og skuffet. Men hva er det Bøhler står for? I sin ferske bok gjenoppliver Bøhler det gamle uttrykket «snillisme». Men er dette et godt ord, og er det nok å være antisnillist i dagens Norge?

Det er etter min oppfatning oppstått en anledning til å revurdere innholdet i snillismebegrepet og dermed å se en gang til på hva slags politikk man ønsker å stå for på justis- og sosialfeltet.

Snillisme som begrep ble løftet inn i politikken i 1991 av Rune Gerhardsen med boken «Snillisme på norsk». I denne boken tar han for seg måten sosialklienter, arbeidsløse og asylsøkere blir møtt på sosialkontorene, og måten man blir møtt av politi og domstoler ved lovbrudd. Det hadde oppstått en kravmentalitet i befolkningen som undergravde velferdsstaten. Gerhardsen mente «vi» hadde blitt altfor ettergivende på disse feltene. Man hadde sluttet å stille krav til folk.

Noen presis beskrivelse av snillismen fikk man ikke som leser av «Snillisme på norsk», men man fikk mange korthugne eksempler. Tendensen var imidlertid klar: hardere grensesetting og hardere strafferettslige tak. I diskusjonene om sosial- og kriminalpolitikk, mente Gerhardsen, har snillistene ingenting å tilføre. Ingenting.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer