DEBATT

Radikalisering:

Har islam egentlig skylda?

Religion er et potent, mangetydig og privat fenomen. Antakelsen om at islam i sin essens er destruktiv og skaper ondskapsfulle personer, er empirisk feil.

SÅRBARHET: For eksistensielt sårbare individer kan en radikal og voldelig fortolkning av religion, med dens symbolske ressurser som framstiller verden som svart-hvitt, uten nyanser, gi gjenklang i deres psykiske realitet, skriver innsenderne. Foto: Nicolas Economou / NurPhoto / Shutterstock / NTB
SÅRBARHET: For eksistensielt sårbare individer kan en radikal og voldelig fortolkning av religion, med dens symbolske ressurser som framstiller verden som svart-hvitt, uten nyanser, gi gjenklang i deres psykiske realitet, skriver innsenderne. Foto: Nicolas Economou / NurPhoto / Shutterstock / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Terrorhandlingen i Kongsberg har reist spørsmålet om gjerningsmannens psykiske helse og dens sammenheng med de grufulle handlingene han har utført. I tillegg har den blåst liv i en gammel debatt: Er det islam som er en ond og voldelig ideologi, som forvandler mennesker til voldelige personer? Eller har de en psykologisk uhelse som fører til radikale og voldelige tolkninger av islam?

Hvis vi ønsker å forstå dette, blir jakten etter den «riktige diagnosen» en blindvei. Psykiatriske diagnoser er sammensetning av en rekke symptomer, atferd og kliniske observasjoner. De forteller lite om pasientens psykologiske verden, spesielt de ubevisste mentale prosesser.

Skal vi få innsikt i pasientens dybdepsykologi, er det viktig å utforske gjerningsmannens livsverden gjennom en fundamental subjektforståelse: altså ved å forstå hans partikulære og enestående fortellinger om eget selv.

Ifølge psykoanalytisk teori, blir alle viktige objekter ute i verden inter­nalisert i psyken. Våre foreldre, er selvsagt virkelige mennesker i verden, men vi gjør dem også til en del av vårt selv. Dette vil også gjelde religiøse ideer og objekter som Gud, profeter, engler, demoner og religiøse læresetninger. Uavhengig om disse finnes eller ikke i verden, blir de internaliserte i oss som objektrelasjoner, som har støttefunksjoner for vår identitetsdannelse.

Religion er et potent, mangetydig og privat fenomen. Antakelsen om at islam i sin essens er destruktiv og skaper ondskapsfulle personer, er empirisk feil simpelthen fordi majoriteten av troende muslimer ikke bekjenner seg til en radikal og voldelig fortolkning av islam. Samtidig kan vi ikke nekte for at det finnes innhold i koranen, spesielt Hadith-litteraturen, som lett kan fortolkes i en voldelig retning.

Vi mener at for det første, måten internalisering av religion (en prosess der ytre prosesser blir rekonstruert som indre prosesser) skjer på og for det andre, den mentale helsen til personen som forholder seg til religiøse ressurser, blir avgjørende for utfallet: Hvordan et troende menneske forholder seg til verden.

Etter vårt syn er disse to faktorene avgjørende for hva utviklingen av radikale holdninger hos et troende menneske angår, mye mer enn tekstens innhold per se.

Internalisering av religion kan foregå i en psykologisk usunn kontekst og på grusomme måter. I faser der individet er spesielt sårbart – i barndommen eller når vedkommende er psykisk ustabil eller preget av sterke affekter – kan resultatet være en livshemmende religiøsitet.

Et eksempel kan være en koranskole der imamen/læreren bruker midler som straff, tvang eller trusler for å lære bort religiøst innhold til barn. Et annet eksempel er når en gruppe frustrerte menn, som kjenner på fremmedgjøring overfor det samfunnet de lever i, lytter til en imam som har radikale og hatefulle holdninger. Det psykologiske samspillet med den religiøse og kulturelle konteksten individet vokser opp i, er av vesentlig verdi.

Et individ med liten grad av bevisst selvforhold, er spesielt utsatt for å utvikle psykisk uhelse, med eller uten diagnose. En slik person kan også fortolke religiøse tekster og materialene vedkommende presenteres for, på en måte som bekrefter den indre verden som er forstyrret.

For eksistensielt sårbare individer kan en radikal og voldelig fortolkning av religion, med dens symbolske ressurser som framstiller verden som svart-hvitt, uten nyanser, gi gjenklang i deres psykiske realitet. Det religiøse språket som tilbys er dermed ikke bare et kommunikasjonsmiddel, men en forsterkende faktor på den psykiske (u)helsen.

BESØKTE: Ossama Tlili er styreleder Kongsberg islamsk kultursenter. Han forteller til Dagbladet at han har møtt Espen Andersen Bråthen. Video: Henning Lillegård. Reporter: Marte Nyløkken Helseth. Vis mer

Det er hevet over all tvil at vi må legge inn mer krefter i å forebygge radikalisering hos sårbare individer. Dette fordrer tiltak som reduserer impulser som gir næring til opplevelser av utenforskap, dehumanisering, skam, avmakt og fremmedgjøring, samtidig som regjeringen må øke tilskuddet rettet mot systematisk identifisering og oppfølging av individer med psykisk uhelse.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer