DEBATT

Sosiale medier:

Hatet blomstrer

Sinne har gjort sosiale medier til en plattform med et giftig debattklima, som vi har grunn til å tro spesielt yngre brukere på sikt ikke ønsker å ta del i. Dette er ikke en bærekraftig strategi for verken brukere eller demokrati.

VARSLET: Den tidligere Facebook-ansatte Frances Haugen har denne uka vitnet i det amerikanske senatets høring om å beskytte barn på nett. Foto: Jabin Botsford / Getty / AFP / NTB
VARSLET: Den tidligere Facebook-ansatte Frances Haugen har denne uka vitnet i det amerikanske senatets høring om å beskytte barn på nett. Foto: Jabin Botsford / Getty / AFP / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Bjørn Ihler
Bjørn Ihler Vis mer

Søndag sto Frances Haugen fram som personen bak de siste ukenes avsløringer om Facebook i Wall Street Journal. Dokumenter hun har delt, dekker en rekke problemer med nettgiganten, både når det kommer til hvordan selskapet håndhever egne regler og retningslinjer, og når det kommer til selskapets bevisste prioriteringer rundt brukeres velferd og helse, satt opp mot økonomisk gevinst.

Internett avhenger i dag i stor grad av få dominerende selskaper med sentraliserte tekniske og politiske systemer. Når ting går galt påvirker dette dermed flere enkeltindivider enn det noen enkel nasjonalstat har makt over, og kan ha dyptstikkende konsekvenser.

Vi har sett flere eksempler på hvordan selskaper prioriterer egen vinning over samfunnets beste. XCheck-programmet demonstrerer at Facebook setter noen brukere over andre og at de ikke håndhever sine egne retningslinjer likt for alle. Likhet for loven er et grunnleggende demokratisk prinsipp. For et selskap som har så stor demokratisk påvirkningskraft som tech-gigantene har, er det nødvendig at vi også har politikk som beskytter demokratiske prinsipper.

Hatefulle ytringer florerer på Facebook og polariserende materiale drar mye oppmerksomhet på plattformen, det er ingen nyhet. I kraft av å lede det uavhengige fagrådet til the Global Internett Forum to Counter Terrorism (GIFCT), jobber jeg tett med nettgigantene. For oss som forsøker å påvirke selskapet fra utsida, kommer det heller ikke som noen overraskelse at de vet om problemet.

Det som er overraskende er i hvilken grad Facebook har vært uvillig til å endre egne sorteringsalgoritmer i tråd med samfunnets beste, og heller har fokusert på økt kortsiktig engasjement, og gevinst.

Sinne engasjerer. Sinne har også skapt en plattform med et giftig debattklima vi har grunn til å tro spesielt yngre brukere på sikt ikke ønsker å ta del i. Dette er ikke en bærekraftig strategi for verken brukere eller demokrati.

Funn fra Likestillings og Diskrimineringsombudet viser at 1 av 14 kommentarer i redigerte debatter på NRK og TV2s nettsider inneholder hatefulle ytringer. Funnene tilsier at hat avler hat, at rundt halvparten av brukere avstår fra å delta i debatter på Facebook på grunn av «den harde tonen», og at spesielt kvinner og unge trekker seg. Hat på nett er med andre ord et reelt demokratisk problem som begrenser utsatte gruppers reelle ytringsrom.

NEDE: IT-ekspert Kai Røer mener det er høy sannsynlighet for at Facebook vil gå ned for telling igjen slik nettgiganten gjorde 4. oktober. Video: Dagbladet TV. Reporter: Julie Tran. Vis mer

At dette får politiske konsekvenser understrekes også av at partier bevisst har brukt en hardere tone og et negativt fokus i sine kampanjer fordi partiene opplevde dette som eneste måte å få oppmerksomhet rundt sine saker.

Det er åpenbart at både myndigheter og sivilsamfunn må komme tydeligere på banen og i samarbeid regulerer plattformenes oppførsel.

Vi i the Khalifa Ihler Institute, trekker linjen mellom de demokratiske problemene desinformasjon, hatprat og en «hardere tone» på nettet skaper, og radikalisering til voldelig ekstremisme som i ytterste konsekvens kan føre til terror.

I slutten av august arrangerte vi i samarbeid med Centre for Analysis of the Radical Right forumet «22 July at Ten» ved Universitetet i Bergen. Der samlet vi ledende beslutningstakere fra myndigheter, sivilsamfunn og nettgiganter, deriblant Facebook. Målet var å stake ut framtida for arbeidet med å bekjempe terror online, med utgangspunkt i Christchurch Call som fulgte terrorangrepet som i 2019 tok 51 liv i New Zealand.

Forumet markerte startskuddet for arbeidet med å implementere det vi kaller «The Bergen Plan of Action», en global handlingsplan med konkrete tiltak for å bekjempe radikalisering på nett.

Angrepet i New Zealand var inspirert av Breiviks angrep i Norge i 2011, og inspirerte blant annet angrepet på Al-Noor Moskeen i Bærum i 2019. At disse angrepene hadde røtter og ringvirkninger på sosiale medier, hersker det ingen tvil om.

Så langt har selskapene i stor grad fått operere uten for mange innvendinger fra nasjonale myndigheter. I lys av lovgivning som EUs regulering av spredning av terror-materiale online, EUs Digital Services Act og Storbritannias Online Safety Bill, er det viktig at Norge tar en tydeligere rolle i arbeidet for å regulere globale sosiale medier framover. Vi har som samfunn ikke råd til å la dette være opp til andre.

VANSKELIG LINJE: Sjef i Facebook, Mark Zuckerberg, er tydelig hva han mener om sosiale mediers rolle rundt faktasjekk. Video: CNBC via AP Vis mer

Med utgangspunkt i blant annet erfaringene fra to terroraksjoner og med 69 prosent av nordmenn som aktive brukere på Facebook, har norske myndigheter et ansvar for å beskytte norske brukere av sosiale medier. På tross av dette savner jeg norske myndigheters tydelige tilstedeværelse i internasjonale dialoger om disse globale utfordringene.

Vi har, blant annet gjennom The Bergen Plan of Action, lagt til rette både for å bringe dette arbeidet hjem til Norge og for å stake ut en kurs for framtidig arbeide for bedre online samfunn.

I lys av dette, den siste tidens avsløringer, og det internasjonale landskapet, vil vi oppfordre vårt nye storting og regjering til videre samarbeid for å fremme felles interesser gjennom både politikk og konkrete tiltak i det globale arbeidet for et bedre Internett.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer