KOMMENTARER

Coronaviruset:

Hele folket som gissel

Viruset har på nytt tatt hele folket som gissel. Det avslører sviktende beredskap og et helsevesen på leirføtter, skriver John O. Egeland.

FOR NARR: Hvis viruset holder folket som gissel, må vi også spørre om de medisinske og politiske myndighetene holder folket for narr. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
FOR NARR: Hvis viruset holder folket som gissel, må vi også spørre om de medisinske og politiske myndighetene holder folket for narr. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Alarmen har gått på nytt. Myndighetene forbereder oss på at de nye innstramningene ikke er tilstrekkelige. Når ribbefettet har størknet og julegrana mister nålene, venter nye restriksjoner. Helsedirektoratet har sendt et brev til kommunene der de ber dem forberede seg på en større smittebølge. I sin siste risikorapport skriver Folkehelseinstituttet at det haster med å bremse epidemien slik at omikronvarianten ikke «forårsaker en epidemibølge som gir enorm sykdomsbyrde og fullstendig overbelaster helsetjenesten».

Alvoret understrekes ved at Helsedirektoratet mener det kan bli aktuelt å ta i bruk de omfattende fullmaktene i helseberedskapsloven. Samtidig mobiliseres nye ressurser: Forsvaret, Sivilforsvaret, apotekene, pensjonert helsepersonell, ufaglærte medhjelpere, NAV, frivillige organisasjoner, og mer. Jule- og nyttårsfeiringen - selv med gjeldende begrensninger - kan bli det siste sosiale pustehullet på en god stund.

ALVORLIG: Espen Nakstad forteller om hva slags problemer omikron kan skape. Video: Dagbladet. Reporter: Anabelle Bruun. Vis mer

Hvis viruset holder folket som gissel, må vi også spørre om de medisinske og politiske myndighetene holder folket for narr. Jeg snakker ikke om noen konspirasjon, men om en politikk der den grunnleggende usikkerheten og mangelen på kunnskap ikke kommuniseres tydelig nok. Gang på gang er det gitt løfter - eller skapt håp - om en normalisering bare vi holder ut noen uker til. Det har slått feil hver gang.

Sannheten er kanskje for ubehagelig til å deles på en opplysende måte: Det finnes ingen sikker kunnskap om hvordan pandemien vil utvikle seg i tida (og åra) som kommer. Viruset knuser prognosene gang på gang. Myndighetene foretrekker beroligende kommunikasjon som i lengden undergraver tilliten til nødvendige tiltak.

Samtidig brukes ikke den kunnskapen som vitterlig finnes. Den vestlige verdens vaksinenasjonalisme har bidratt til at enorme befolkningsgrupper i fattige land er uten beskyttelse. Det gir viruset gode forhold for å utvikle seg gjennom mutasjon. Omikron er et godt eksempel, og det kan selvsagt komme flere varianter.

Den viktigste begrunnelsen for coronarestriksjoner er ikke lenger menneskers lidelse og død som følge av covid-19, men kapasiteten i helsevesenet. Det er en aktverdig begrunnelse. Epidemien må bremses slik at covidpasienter kan behandles, helst uten at andre pasienter skyves for langt ut i kulissenes kulde. Allerede våren 2020 ble det avlyst eller utsatt 250 000 somatiske undersøkelser og operasjoner og cirka 50 000 psykiatriske konsultasjoner for å frigjøre ressurser for å takle epidemien. Skadevirkningene av dette kan bli betydelige.

«Det er ingen ledige senger ved norske sykehus. Det ligger pasienter i alle sengene.» Det var fagdirektør Svein Lie i Helsedirektoratet som uttalte dette til NRK TV den 6. mars 2020, da pandemien nettopp var kommet til Norge. Helsevesenet var ikke forberedt, enda varslene om faren for en pandemi var utallige, både internasjonalt og her hjemme.

Virkningene av dette blir bare mer og mer synlige, og det har ikke skjedd endringer i strukturene som skaper en grunnleggende skjørhet i helsetilbudet. Pandemien må framtvinge en ny gjennomgang av helseforetaksmodellen som ble innført i 2001, og som omskapte sykehusene til forretningsforetak styrt etter regnskapsloven. Skadevirkningene kan ikke lenger gjemmes bort.

I 1980 hadde Norge ca 22 000 somatiske sykehussenger. I dag, med 1,3 millioner flere og eldre innbyggere, er antallet ifølge Statistisk sentralbyrå redusert til rundt 11 000. I 1980 betjente ei sykehusseng cirka 180 innbyggere, i dag må 490 dele på denne senga. Sammen med Sverige er dette det laveste nivået i Europa.

Tallene må ikke tolkes mekanisk. Nye arbeidsmetoder og ny teknologi har redusert behovet for antall liggedager og senger. Reduksjonen i sykehusenes kapasitet er likevel dramatisk. De siste 30 åra er alle nye sykehus bygd med for liten kapasitet samtidig som mindre sykehus serienedlegges. De store sykehusene har jevnlig over 100 prosents belegg. Sykehusene styres av et nytt sjikt med kostbare og anonymer byråkrater som langt på vei kontrollerer politikerne.

Faren for en kollaps i helsevesenet er konkret, ikke minst fordi omikronviruset kan sende store deler av helsearbeiderne inn i karantene. Den siste smittebølgen må derfor håndteres nå, med kraftfulle tiltak. Samtidig må vi starte arbeidet med en ny og langsiktig strategi for beredskap, kapasitet, ny organisering og vurdering av medisinske og etiske standarder i helsevesenet. Politisk prestisje må vike for en ny virkelighet.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer