DEBATT

Rettssikerhet

Helomvending om statsborgerskap

Venstre og KrF har gjort helomvending når det gjelder å kunne frata mistenkte terrorister statsborgerskapet uten å gå veien om domstolene, men baserer seg på en argumentasjon som i beste fall er høyst diskutabel.

HELOMVENDING: Venstre, her ved partileder Guri Melby, har gjort en formidabel snuperasjon i spørsmålet om muligheten for å frata statsborgerskap, ifølge innleggsforfatteren. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
HELOMVENDING: Venstre, her ved partileder Guri Melby, har gjort en formidabel snuperasjon i spørsmålet om muligheten for å frata statsborgerskap, ifølge innleggsforfatteren. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Oppi alt rabalderet om Sylvi Listhaugs Facebook-post om Ap og «terroristers rettigheter», og hennes påfølgende avgang som justisminister, er det ikke så rart at den politiske saken som lå bak druknet litt i all støyen. Men opphavet til hele bruduljen var altså regjeringens lovforslag om å kunne frata nordmenn statsborgerskapet på grunn av deres tilknytning til terrorvirksomhet eller annen aktivitet som truer rikets sikkerhet og nasjonale interesser – enten som del av en straffedom for denne typen forbrytelser, eller som et administrativt vedtak, altså et vedtak i departementet også mot personer som ikke var dømt for noen ting. I tillegg var det en forutsetning at denne personen måtte ha dobbelt statsborgerskap, slik at han/hun ble sittende igjen med ett statsborgerskap etter å ha mistet sitt norske.

Et overveldende flertall på Stortinget støttet det første forslaget, som dermed ble vedtatt og nå er gjeldende lov. Men en samlet opposisjon (inkludert KrF og også daværende regjeringspartner Venstre) mente at det var å gå for langt å gi den til enhver tid sittende statsråd myndighet til å frata mistenkte terrorister sitt norske statsborgerskap uten noen domstolskontroll (annet enn i etterkant dersom personen klagde det inn for domstolene). Stortinget avviste derfor denne delen av forslaget, og ga isteden regjeringen beskjed om å komme tilbake til Stortinget med et nytt lovforslag som gjorde det klart at alle slike tap av statsborgerskap skulle avgjøres i domstolene, samt å utrede å opprette en hurtigdomstol som kunne hastebehandle denne type saker, i de tilfellene der det var tidskritisk å få tatt fra noen statsborgerskapet umiddelbart.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer