Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Helters kamp i Kina

De hundre blomster blomstrer ikke riktig ennå.

KINESISK KAMPSPORT,

på sitt mest overjordisk vakre, er tema i en av årets påskefilmer. Snaue to år etter at Ang Lee vant Oscar for «Snikende tiger, skjult drage», kommer Zhang Yimou med alle kampsportfilmers mor, filmen som får tigere til å snike seg beskjemmet bort: «Hero». Slik forholder det seg i alle fall hvis man skal tro publikumsoppslutningen i Folkerepublikken Kina. «Snikende tiger» ble aldri noen stor suksess hos de kinesiske massene. Det kan skyldes at produksjonslandet var Taiwan, det kan også skyldes at enkelte av de Hongkong-baserte skuespillerne snakket et mandarin som påkalte latter hos de «ekte» kineserne. «Hero» er derimot hjemmeavl av beste merke. 1,3 milliarder kinesere kan si seg enig i det.

I KUNSTNERISK

målestokk er «Hero» på høyde med «Snikende tiger», og på skalaen for estetisk nytelse topper den alt annet. Årsaken til at to så flotte og nokså beslektede filmer havner på hver sin side av vinn/forsvinn-vekta, handler i dagens Kina ikke om korrekt kommunisme, men om korrekt nasjonalisme. Ifølge den Harvard-baserte sinologen Ross Terrill, som i disse dager er bokaktuell med «The New Chinese Empire», må man lete etter svaret i begrepet jia , som betyr både «hjem» og «familie» på kinesisk. For at et kinesisk kunstverk skal bli tålt, godtatt og anbefalt, må det være en del av jia-husholdet. Det hjelper ikke å være verdensmester i utlandet når Partiet ikke har satt sitt godkjentstempel på produktet.

NOBELPRISVINNEREN

i litteratur for år 2000, Gao Xingjian, og hans hovedverk «Åndefjellet», ble avfeid som «svært, svært middels» av Kinas litterære elite. Gao bor og arbeider i Frankrike, og som sådan skriver han «ukinesisk». Samme dom ble felt over Ha Jins roman «Waiting» («Tjenestetid» på norsk), som ble utgitt i New York i 1999 og belønnet med USAs National Book Award. Hjemme i Kina het det at Ha «forbannet sine landsmenn», at han var «et redskap brukt av amerikanerne for å sverte Kina» og at han beskrev Kina som «tilbakestående». Men da boka ble utgitt i Kina i fjor, var det bare to setninger som var strøket av sensuren. Vi snakker altså ikke om glødende ideologiske dissidentverk som taler Partiet midt imot eller oppfordrer massene til opprør, men om kinesiske individ- eller hverdagsskildringer som har fått et stort utenlandsk publikum og som ikke er hjemmeavlet.

KAPITALISME: OK.

Ideer: Nei. Slik later det til at rådende åpen-dør-politikk i Kina praktiseres. Ideene må i hvert fall glorifisere Kina. Da filmskaperen Teng Huatao forela filmen «Hundre tyver» for sensurkontoret, ble han bedt om å endre tittelen for ikke å framstille fedrelandet som et forbryterreir. Tittelen ble forkortet til «Hundre», og da var det greit. Slik blomstrer de hundre blomstene for øyeblikket.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media