KOMMENTARER

6. januarhøringen

Helvete er løs

Hvis Donald Trump slipper unna med den store løgnen, er helvete løs i USA.

ANGREP: Donald Trump sendte en væpnet mobb til kongressen. Den siste og niende høringen i Kongressen om 6. januar endte med å stevne den tidligere presidenten. Foto: Leah Millis / Reuters
ANGREP: Donald Trump sendte en væpnet mobb til kongressen. Den siste og niende høringen i Kongressen om 6. januar endte med å stevne den tidligere presidenten. Foto: Leah Millis / Reuters Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Den niende og siste høringen om angrepet på Kongressen 6. januar 2021, sluttet med enda ei bombe. Komiteen stevner hovedpersonen selv, Donald J. Trump. Han kommer neppe til å stille foran noen komité. Etter mellomvalget i neste måned, tar republikanerne over Representantens hus og stevningen er verdiløs rent formelt.

Men det var et punktum som sa hva komiteen mente de hadde oppnådd.

Donald Trump var ansvarlig for angrepet på Kongressen. Han prøvde å begå statskupp ved å true og presse alle ledd i valgsystemet, inkludert justisdepartementet. Det var en langsiktig plan som ble lagt flere måneder før valget, og han gjorde det mot bedre vitende. Alle rundt ham fortalte at han hadde tapt, og han innrømmet det selv. Men planen var å blånekte, erklære at han hadde vunnet og skape kaos og terror.

RANSAKELSESORDRE: Dagbladets USA korrespondent Vegard Kvaale kommenterer uttalelsene til USAs justisminister Merrick Garland. Reporter: Vegard Kvaale. Programleder: Vegard Krüger Vis mer

Til slutt samlet han en mobb av voldelige og bevæpnete oppviglere til å storme kongressen for å hindre godkjenningen av Joe Biden som landets neste president.

Den andre bomba i den siste høringen var informasjon om hva Secret Service visste før og under angrepet på Kongressen. På mystisk vis har Secret Service slettet all kommunikasjon den dagen og har vært lite samarbeidsvillig. Men komiteen har klart å få tak i en million tekster og samtaler likevel. De forteller at Secret Service lenge før 6. januar visste at protesten Trump inviterte til kunne ende i et voldelig angrep på Kongressen.

Deres manglende respons og fiendtlige innstilling til komiteen, kommer trolig til å resultere i en etterforskning av Secret Service. Tilliten til sikkerhetstjenesten etter 6. januar er så svekket at Joe Biden ba om at alle agenter som tjente Trump ble byttet ut. Under angrepet prøvde Secret Service å ta Mike Pence til et sikkert sted. Han nektet, av frykt for at de ville isolere ham på ordre av Trump.

Men folk i Det hvite hus ble informert om trusselen fra væpnet milits. Likevel fortsatte Donald Trump å hisse opp følgerne sine med løgner om at valget var rigget. Han visste hva han gjorde. Det er uomtvistelig sant. Republikaneren Liz Cheney fnøs av partifellers fikenblad om at Trump virkelig trodde at det var valgjuks.

Utfordringen for USA er at Trumps løgner deles av flere enn hans stadig færre, men trofaste følgere. Over halvparten av republikanske kandidater i det kommende mellomvalget sier de tror valget ble stjålet, og at Joe Biden dermed ikke er en legitim president. Langt verre, flere av dem har varslet at om de ikke vinner, vil de reagere som Trump. De vil si at det var valgfusk. Noen går enda lengre og sier rett ut at de vil hindre telling av stemmer i demokratiske valgdistrikt.

Trumps mislykkete kuppforsøk har med andre ord satt en standard som truer det amerikanske demokratiet. Mange eksperter advarer mot å sikte ekspresident, da vil helvete bryte løs, men hvis han går fri etter alle bevisene mot ham, er det fritt fram for minitrumpere å kopiere ham. Det kan true det amerikanske demokratiet.

Det kunne høres ut på komiteens avsluttende kommentarer at de virkelig vil anbefale justisdepartementet å sikte Trump. Det er utallige andre som kommer til å siktes. Men tør de det virkelige? Å ta selveste Donald?

Kan de ikke overlate det til den åpenbare saken om topphemmelige dokumenter som han gjemte unna i Mar-a-Lago? Eller la ham ende som Al Capone, å bli dømt for skattesvindel i sin fødestat New York.

Men det er mange som mener det er her slaget står. En president kan ikke slippe unna med å sende en bevæpnet og organisert mobb til kongressen for å hindre godkjenningen av et lovlig valg. Det er ikke det som står i jobbeskrivelsen. Og det bør ha konsekvenser.

Dette var trolig den siste høringen, og de er allerede på overtid. Høringene har vært dramatiske, sjokkerende og full av pikante avsløringer om det indre liv i Det hvite hus. Dramaturgien, historiefortellingen, har vært som tatt ut av et rettsdrama på TV, og amerikanske velgere har sittet som klistret. Flere av høringene har hatt rekordhøye seertall.

De fleste av vitnene har vært republikanere, og de mest skadelige vitnemålene har kommet fra folk i hans innerste krets, slik som tidligere justisminister William Barr.

Likevel gjenstår spørsmålene; har komiteen klart å bevise at Trump planla og prøvde å kuppe valget med ulovlige virkemidler? Har de nok til å anbefale en siktelse mot ekspresidenten?

Høringene har avdekket at Trump og vennene hans gjorde alt i deres makt og langt mer enn det for å endre valgutfallet, og at de gjorde det mot bedre vitende. De visste at det ikke fantes fnugg av bevis om valgfusk, men spredde likevel ville konspirasjonsteorier om juks med valgmaskiner og korrupte valgmedarbeidere. Han vant ikke fram i rettsapparatet. Utallige søksmål ble blankt avvist. Trump prøvde samtidig å presse lokale valgadministratorer til å gi ham flere stemmer, og han blandet seg inn i justisdepartementets vurderinger.

Komiteen mener det ikke bare illustrerer Trumps kriminelle hensikt og frustrasjon når planen ikke førte fram, men også hvordan han oppildnet velgerne med «den store løgnen», som til slutt endte i at titusener reiste til Washington 6. januar på oppfordring fra Trump.

Høringene har også avdekket kontakt mellom Trumps leir og ulike militsgrupper som ledet de mest voldelige angrepene. Over hundre av dem er allerede dømt, blant annet for oppvigleri, vold mot politiet, angrep på en offentlig bygning og innblanding i kongressens arbeid. Et nøkkelvitne, stabssjefens politiske rådgiver Cassidy Hutchinson, hevdet at Trump visste at tilhengerne hans var bevæpnet. Da de ble nektet adgang til området hvor han holdt tale den formiddagen, skrek han til stabssjefen: «De er ikke her for å skade meg. Få vekk de jævla metalldetektorene. La folkene mine slippe inn.»

KUPYANSK: En ukrainsk soldat konfronterer en russisk soldat som ligger fastklemt mellom et hus og en stridsvogn. Video: Twitter. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

I kortesjen på vei tilbake til Det hvite hus etter talen, ble Trump rasende da secret service ikke ville la ham følge tilhengerne til kongressen. Han ville være med på moroa og lede angrepet. Det skal ha oppstått et basketak da Trump forsøkte å ta over rattet. Ifølge avhør med sikkerhetstjenesten i Det hvite hus, stanset de presidenten fordi «det begynte å likne mer på oppvigleri, et statskupp, eller hva du vil kalle det».

I stedet ble han returnert til Det hvite hus, hvor han så på stormingen av kongressen på TV uten å løfte en finger for å stoppe tilhengerne sine, tross at hans egne partiledere tryglet ham, mens de fryktet for sine egne liv inne i kongressbygningen. Trump ville heller ikke sette inn forsterkninger fra nabostater. Mens mobben ropte «hang Mike Pence», tvitret Trump at visepresidenten hadde sviktet dem. Lydopptak mellom oppviglerne viser at de fulgte Trumps minste vink nøye.

Selv sa Trump om Pence «kanskje han fortjener det».

Mange har en forventning til komiteen at høringens suksess avhenger av om den ender i en siktelse. Men kanskje er ikke det så viktig, selv om komiteen hevder at Trump fortsatt er en fare for landet og demokratiet, «a clear and present danger». Han kommer til å stille som presidentkandidat igjen fordi han er nedsyltet i søksmål og etterforskninger. Det viktigste har vært å dokumentere hva som skjedde den dagen, slik at historien ikke kan skrives om.
Trusler mot demokratiet må bekjempes med demokratiske midler. I det lange løp har det virket.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer