KOMMENTARER

Strømkrisa:

Hengebrua til framtida

Det finnes ingen vei til fornybarsamfunnet, det er en hengebru. Putin står og rister alt han kan, og nå er det tilløp til panikk.

PRESSET: Statsminister og partileder Jonas Gahr Støre (Ap) og regjeringen er presset for å finne løsninger på strømpriskrisa. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
PRESSET: Statsminister og partileder Jonas Gahr Støre (Ap) og regjeringen er presset for å finne løsninger på strømpriskrisa. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

For perspektivets skyld kan det noen ganger være nyttig med et bilde. Det gjelder definitivt nå. Energikrisa og strømpriskrisa er en innviklet, teknisk og sterkt politisert debatt.

Ingen av forslagene til løsninger på strømpriskrisa som er oppe i debatten her hjemme vil gi en perfekt løsning. Alle alternativer vil ha tapere i tillegg til vinnere. Det er ikke mulig å blidgjøre alle.

USIKKERHET: Statsminister Jonas Gahr Støre forstår at mange er bekymret for femtiden. Fotograf i Madrid: Bjørn Langsem. Reporter i Madrid: Caisa Linea Hagfors. Vis mer

Realiteten er denne: Etter mye prat og forberedelser, har vi nå tråkket ut på veien til fornybarsamfunnet. Alle som har brukt tid på å skaffe seg innsikt i denne, visste at det ville bli vanskelig å kutte massivt i utslipp, fase ut fossile energikilder og gå over til stadig mer fornybart.

Veien er mer å sammenlikne med en hengebru.

Putin vet dette. De som har vært i møter med ham og diskutert energipolitikk har beskrevet ham som «svært kunnskapsrik», med detaljert innsikt i kraftmarkeder.

Timingen for invasjonen av Ukraina og manipuleringen av gassprisene er dermed svært god. For Putin. Han vet at overgangen som Europa er i gang med – og som Norge er sterkt påvirket av – kan gynge. Nå rister han alt han klarer.

Effekten er forutsigbar.

Presidentvalget i Frankrike i april ble avholdt bare knappe to måneder etter invasjonen i Ukraina. I løpet av denne korte tida var allerede økende levekostnader blitt den viktigste saken i velgernes øyne.

Nå er temaet i ferd med å bli totalt dominerende, i land etter land. Til høsten skal det være valg i Italia. Favoritten er den høyreradikale Giorgia Meloni. Med henne vil Italia i så fall gå fra å være en solid støttespiller for det liberale, europeiske prosjektet – til å bli det motsatte. Ungarn og Polen vil få en sentralt plassert alliert i EU.

Med galopperende inflasjon, stigende rente og fortsatt krig i Ukraina er det lite som tyder på at temaet forsvinner. Invasjonen er selvsagt ikke eneste årsak til økningen i levekostnader. Strupingen av gasseksport til Europa er likevel hovedårsak til de vanvittige gass- og strømprisene – med en serie følgekonsekvenser.

Det sies gjerne at hvis du lurer på hva strømprisen blir i vinter, så må du spørre Vladimir Putin.

Alle har sine nasjonale strider. I Tyskland er temperaturen høy i debatten om kullkraft og kjernekraft, hvor det regjerende grønne partiet har måttet snu totalt om på gamle standpunkt.

I Sverige får Socialdemokraterna kjeft for å være forsiktige i diskusjoner om å øke satsingen på atomkraft, et spørsmål hvor de holdes tilbake av sin grønne regjeringspartner Miljøpartiet.

Med stadig nye rekorder for høy strømpris sør i Norge, er det definitivt uro og kaos på hengebrua her også.

Det er fire dominerende debatter, som ofte flyter over i hverandre. Deltakerne insisterer dessuten gjerne på at deres foretrukne løsning, for bare en av de enkelte debattene, vil løse alt sammen.

Nr 1: Kutt eksport. Kutter vi strømeksporten sikrer vi oss nå, men vi kan få problemer seinere fordi vårt eget kraftsystem også er væravhengig. Norge var nettoimportør av kraft seinest i 2019, og om få år er det beregnet at kraftoverskuddet er spist opp. Dessuten: Hvis alle land i Europa skulle planlegge for å være selvforsynt med fornybar kraft – uten utveksling med naboland – ville utbyggingene bli større, naturinngrepene flere – og prisene høyere.

Nr 2: Hold igjen vann. En mindre dramatisk inngripen er å kreve minstefylling i magasinene. Det er nok lurt å holde igjen på vannet i magasinene nå, slik at vi har enda mindre fare for rasjonering til vinteren – men det har også en pris: Det øker kraftprisene.

Nr 3: Bygg kabler fra nord til sør. Prisene i Nord- og Midt-Norge er så lave at kraftprodusenter produserer strøm med tap, og vannmagasinene flyter over. Flere kabler fra sør til nord vil dempe de ekstreme prisforskjellene, men vil øke prisene mye mer i nord enn de vil synke i sør. Uansett vil det ta tid. Det bør gjøres, men effekten vil ikke være så stor som en kanskje skulle tro.

Nr 4: Øk strømstøtten. Den raskeste og mest effektive måten å utjevne effekten av de sviende strømregningene, strømstøtte, er allerede satt i verk, men gjelder ikke for bedrifter eller fritidsboliger. Hvis den skal utvides kraftig, øker den statlige pengebruken tilsvarende – med fare for inflasjon og økende rente. Økt strømstøtte vil dermed måtte føre til kutt i offentlige budsjetter. Det kan svi like mye, men bare på en annen måte.

Lista er ikke utfyllende. Og krangelen fortsetter. Vi må løpe fortere/saktere på brua! Den burde vært bygget på en helt annen måte! Vi burde ikke gått ut på hengebrua i det hele tatt!

Det eneste som er sikkert er at veien ledet fram til denne brua. Utslippene må kuttes. Noe annet er også garantert: Politikerne som har ansvaret for å lede oss på veien over, har en usedvanlig vanskelig oppgave.

I skrivende stund sitter regjeringen i et krisemøte for å løse problemene. Det blir ikke det siste.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer