KOMMENTARER

Krigen i Ukraina

Henger atombomba i en tynn tråd?

Det ukrainske flagget, den blå skyfrie himmelen over det grøderike, gule landskapet. Skimter vi likevel ei atombombe, der i det blå, spør Morten Strand.

SLAPPER AV: Vladimir Putin ser ut til å ha et avslappet forhold til atomvåpen. Her fra en ferie i 2017. Foto: AFP / NTB
SLAPPER AV: Vladimir Putin ser ut til å ha et avslappet forhold til atomvåpen. Her fra en ferie i 2017. Foto: AFP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Mandag kom beskjeden om at Russland suspenderer inspeksjonsdelen av den siste gjenværende avtalen om atomnedrustning og tillitsskapende arbeid mellom USA og Russland, Ny START-avtalen. Russisk UD begrunner det for sikkerhets skyld med «de eksisterende realiteter». Det betyr at USA og Russland ikke lenger har anledning til å inspisere om den andre parten etterlever avtalens poeng om at de langtrekkende atomvåpnene ikke overstiger 1 550 stridshoder, og er forskriftsmessig lagret. Ifølge den opprinnelige avtalen kunne begge parter inspisere hverandres lagre av stridshoder 18 ganger i året. Den tilliten dette har gitt oss alle er nå historie.

Slik all annen tillit, og praktisk talt alle de andre avtalene mellom USA og Russland, er historie. Uten avtaler om kjernefysisk nedrustning, kontroll, og tillit, etter Den kalde krigens slutt, er dette livsfarlige universet mer eller mindre uten regler.

MISSIL: Vladimir Putin talte på den årlige feiringen av marinen i St. Petersburg, og presenterte planen for det nye «supervåpenet» Tsirkon-missilet. Video: AP / Reuters Vis mer

Det er i denne situasjonen den russiske presidenten Vladimir Putin ganske åpent flørter med, og truer med, å bruke slike våpen. Men hva er den russiske presidentens røde linje for eventuelt å bruke dem? Hva er de russiske doktrinene for bruk av atomvåpen, og hvordan skal de tolkes når konteksten er krigen i Ukraina?

Åpenhet og tillit er fremmedord for den russiske presidenten. Tilsløring, forvirring og løgn er Putins profesjon. Han har sin yrkeserfaring som sovjetisk spion, og jo mindre «fienden» vet om deg, jo bedre er det for deg og dine. Kunnskap om deg gjør deg sårbar og svak, derfor er banaliteter som at Putin har to voksne døtre, og sannsynligvis et eller to mindre barn med ei yngre kvinne ikke-stoff i russiske medier.

Derfor er Putin komfortabel med at han samme dag som han startet invasjonen av Ukraina kom med denne ukamuflerte trusselen til andre som kunne komme i tanker om å blande seg inn i Putins krig. Han advarte om umiddelbare konsekvenser «som du aldri har sett noen gang i historien».

Klar tale. For så vidt. Putin truer med atomkrig, ja vel. Men hvor går grensa for at han skal bruke slike våpen?

Krigen i Ukraina vipper. Russerne gjør praktisk talt ikke framgang lenger i sin okkupasjon av Donbas. De flytter styrker til sør, der Ukraina har begynt en kampanje for å ta tilbake byen Kherson, og russisk okkuperte områder nord og vest for elva Dnipro. Det er våpnene Ukraina har fått fra vest som gjør at krigen nå kan vippe i ukrainernes favør. Russerne er enda mer sårbare enn de var tidligere i denne blodige krigen.

Er det ei rød linje for Putin hvis vestlige våpen gjør at ukrainerne tar tilbake Kherson? Er det ei rød linje hvis Ukraina skulle ta tilbake alt russerne har tatt etter angrepet 24. februar? Er det ei rød linje hvis ukrainerne kaster russerne helt ut av Donbas? Er det ei rød linje hvis ukrainerne angriper Krim? Er det ei rød linje hvis Putin helt, og åpenbart, skulle tape ansikt?

Vi vet ikke. Så selv om denne krigen langt på vei er Putins personlige korstog, la oss søke hjelp i den russiske atom-doktrinen som ser for seg fire muligheter der atomvåpen kan brukes.

1. Angrepet av en ballistisk missil, som normalt bærer atomstridshoder.

2. Atomangrep rettet mot Russland eller deres allierte.

3. Angrep som truer Russlands kjernefysiske kommandostruktur.

Og så den interessante:

4. Aggresjon mot den russiske føderasjon med konvensjonelle våpen når statens eksistens er i fare.

Altså tillatelse til førstebruk av atomvåpen, men bare hvis det er en eksistensiell fare for den russiske stat. Men gjelder dette også hvis Putins ære er truet? Putins propagandister har flere ganger gjort et poeng av at Putin er Russland. Eller hva med Ukraina? Putin har også sagt at Ukraina for Russland er «et spørsmål om liv eller død». Er trusselen om det Putin kaller en «farget revolusjon» - det Putin frykter mer enn noe annet - nok til å si at statens eksistens er i fare?

Selv om USAs president Joe Biden trapper opp våpenhjelp og økonomisk hjelp til Ukraina, for to dager siden kom ei ny gigantisk hjelpepakke, som gjør at USA til sammen har bidratt med nesten 100 milliarder kroner, så har språkbruken blitt moderert. Forsvarsminister Lloyd Austin var en som i vår snakket om at Ukraina måtte «vinne» krigen, og om behovet for å svekke Russland. Men i en kronikk i New York Times i mai skrev Biden at målet ikke var å avsette Putin, og at USA ikke ville gjøre det mulig for Ukraina å skyte mot mål i Russland.

Litt andre toner, altså. For når vi ikke aner hvor etterretningsmannen Putins røde linjer går, så kan ei atombombe henge i en tynn tråd.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer