Russlands militære angrep på Ukraina har utløst en humanitær katastrofe for sivilbefolkningen. Allerede har over en halv million mennesker forlatt landet, ifølge FNs høykommissær for flyktninger, som tror antallet kan stige til flere millioner de neste dagene og ukene. Det haster å få på plass ordninger som er i stand til å håndtere den stadig økende flyktningstrømmen på en human og praktisk måte, og som avlaster nabolandene som nå er første stopp. De første 20 flyktningene fra Ukraina kom i helga til Norge og det nasjonale mottakssenteret i Råde.

Siden Norge er en del av Schengen-samarbeidet, kan ukrainere i utgangspunktet reise visumfritt til Norge og bli i opptil tre måneder. Det er ikke tilstrekkelig i en krise som kan bli langvarig. EU-landene diskuterer derfor å gi ukrainere flyktningstatus som gir dem rett til å bo og jobbe i EU i tre år. Landene må også sørge for transport og i størst mulig grad la ukrainere reise dit hvor de har familie eller venner.

Knut Vollebæk foreslår at Norge gjør som på 1990-tallet under krigen på Balkan og gir ukrainere kollektivt midlertidig asyl. Paragraf 34 i utlendingsloven åpner for et slik unntak i perioder med masseflukt. Den gangen kom 21 000 flyktninger til Norge. 8000 av dem var kosovoalbanere som kom til Norge i 1999 da Vollebæk var utenriksminister, og 6000 av dem ble fraktet i norske Hercules-fly. «Det er viktig at Norge stiller opp, slik at vi får en byrdefordeling i Europa», sier Vollebæk til avisa Vårt Land.