Riksrettssaken er en anledning til å ta et oppgjør, og vise hvor grensene går. Nei, denne gangen skriver vi ikke om Donald Trump, men om danskenes tidligere innvandringsminister Inger Støjberg. Politikeren fra det liberal-konservative partiet Venstre hadde ansvaret for innvandringspolitikken fra 2015 til 2019, og var i disse årene pådriveren for en stadig mer «stram» innvandringspolitikk, som de sier i Danmark. De femti første innstrammingene ble feiret med marsipankake i departementet.

Denne iveren og sansen for symbolikk i innvandringspolitikken har en tendens til å utfordre – og sprenge – grensene for menneskerettighetene.

Nettopp dette kan se ut til å ha skjedd også med Inger Støjberg.

I 2016 kom nyhetsrapporter om at par der kvinnen var under myndighetsalder – 18 år – levde sammen på danske asylmottak. Støjberg kunne selvsagt ikke akseptere dette, og rykket straks ut mot «barnebrudene». De skulle straks adskilles, og gjerne flyttes til ulike deler av landet.

Ifølge opprullingen som siden har foldet seg ut i danske medier, lyttet ikke Støjberg på advarsler og innsigelser fra eksperter i eget og andre departement. Det ble påpekt at mange av de 21 parene hadde felles barn, flere var gravide, aldersforskjellen var i gjennomsnitt sju år – den største var 13 år og den minste var ett år. Ett av parene var også viet i Danmark.