KOMMENTARER

Her ryker Obamas fredsdrøm

En middag i Det hvite hus ble fatal - nå er det Joe Bidens tur

SKJEBNESVANGER MIDDAG: Dette bildet er fra 1. september 2010 da USAs president Barack Obama hadde invitert Palestinas president Mahmoud Abbas, Israels statsminister Benjamin Netanyahu, Egypts president Hosni Mubarak og Jordans kong Abdullah til middag i Det hvite hus. Den kvelden mistet Obama de fleste illusjoner om fred mellom israelerne og palestinerne, skriver han i sin nye bok. Foto: REX/NTB Scanpix
SKJEBNESVANGER MIDDAG: Dette bildet er fra 1. september 2010 da USAs president Barack Obama hadde invitert Palestinas president Mahmoud Abbas, Israels statsminister Benjamin Netanyahu, Egypts president Hosni Mubarak og Jordans kong Abdullah til middag i Det hvite hus. Den kvelden mistet Obama de fleste illusjoner om fred mellom israelerne og palestinerne, skriver han i sin nye bok. Foto: REX/NTB Scanpix Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

1. september 2010: USAs president Barack Obama har invitert Israels statsminister Benjamin Netanyahu, Palestinas president Mahmoud Abbas, Egypts president Hosni Mubarak og Jordans kong Abdullah til middag i Det hvite hus. Året før har Obama fått Nobels fredspris, og nå vil han prøve å få i gang nye fredssamtaler.

Av Obamas sjølbiografi «Et lovet land» går det fram at denne middagen ble skjebnesvanger; den drepte hans håp om at det gikk an å skape noen fred mellom israelerne og palestinerne.

GIR INTERVJU: Barack Obama har gitt CBS et intervju etter valget og går hardt ut mot Donald Trump. Video: CBS via YouTube Vis mer

«Talene, småpraten, den lette fortroligheten – det føltes alt sammen for behagelig, nesten ritualisert, en forestilling som de fire lederne trolig hadde deltatt i mange ganger før, og som var ment for å berolige den amerikanske presidenten som trodde på en forandring. Jeg forestilte meg at de utvekslet håndtrykk etterpå, slik skuespillere tar av seg kostymet og sminken bak kulissene før de vender tilbake til den virkeligheten de kjenner,» skriver den tidligere amerikanske presidenten, som oppsummerer det som skjedde med fire ord: «Et spill for galleriet».

Vi vet alle at det gikk skeis med Obamas fredsbestrebelser; ikke minst fordi Netanyahu ikke likte det han holdt på med. Da gikk det bedre med etterfølgeren Donald Trump som gjorde alt israelerne ba om – og litt til.

I forrige uke var USAs utenriksminister Mike Pompeo i Israel og satte kronen på Trumps verk ved å være den første høytstående amerikanske tjenestemannen som besøkte den okkuperte Vestbredden. Og ikke nok med det: Han slo fast at propalestinske oppfordringer om boikott av staten Israel er antisemittisme og at varer som produseres på Vestbredden heretter kan utstyres med etiketten «made in Israel».

Det er denne virkeligheten som møter Joe Biden når han tar over som USAs president 20. januar neste år. Trump har vært smart. Biden kan neppe reversere noe av det Pompeo gjorde i forrige uke, for da vil Netanyahu bli enda mer forbannet på ham enn han var på Obama. Biden kan heller ikke gjøre om på Trumps anerkjennelse av Israels annektering av Golanhøydene. Allerede under valgkampen i sommer og høst gjorde Biden det klart at han ikke vil flytte USAs ambassade tilbake til Tel Aviv, så den blir nok værende i Jerusalem for evig og alltid.

Hvordan er så forholdet mellom Biden og Netanyahu? Biden glemmer neppe sitt besøk til Israel som visepresident i mars 2010, da statsminister Netanyahu kunngjorde opprettelsen av 1600 nye boenheter i det okkuperte Øst-Jerusalem midt under visitten. Det var mildt sagt en fornærmelse. Etter det dramatiske presidentvalget i USA 3. november tok det Netanyahu tolv timer å kommentere det som hadde skjedd – med en hyllesterklæring til Trump og det han hadde gjort for Israel. Først søndag for to uker siden gratulerte han Biden med seieren.

Sannheten er at Netanyahu & Co knapt trodde det de så og hørte da de fulgte med på nyhetssendingene fra opptellingen av stemmesedlene i USA. Netanyahu hadde regnet med fire nye år med sin perlevenn i Det hvite hus – for derved å knuse de siste rester av palestinernes drøm om en egen stat.

Selv om Joe Bidens relasjoner til Netanyahu neppe er de beste, er han som de fleste amerikanere en ihuga venn av Israel. Det er også hans visepresident Kamala Harris. Men det kan skje endringer i den amerikanske midtøstenpolitikken, og ikke minst kan USAs globale prioriteringer bli annerledes. Israel vil neppe ha førsteprioritet, og en coronakrise som forgjengeren har gitt blaffen i, tvinger Biden til å prioritere innenrikspolitiske saker i tida som kommer.

Når det gjelder forholdet mellom israelerne og palestinerne, har Biden gjort det klart at han vil jobbe for en tostatsløsning – noe Trump gjorde det meste for å underminere. Men Netanyahu trenger neppe å bekymre seg for dette – det er bare å la det skure og gå, slik det har gjort de siste åra. Da er Bidens valgløfter om å ta USA inn igjen i atomavtalen med Iran mer bekymringsfulle for den israelske statsministeren. Men heller ikke dette blir noen lett match for Biden. Iran som siden januar i år ikke har etterlevd atomavtalen, har ikke tenkt å selge seg billig. I juni neste år er det presidentvalg, og avtroppende president Hassan Rouhani krever at USA hever alle sanksjoner mot Iran for å komme tilbake til folden. Han var den iranske arkitekten bak atomavtalen og har fått mye kjeft for det innenlands. Derfor må han vise seg kompromissløs og sterk for å få en av «sine kandidater» valgt som ny president.

Kanskje skjer det lite i forholdet mellom USA og Midtøsten i månedene etter Bidens maktovertakelse. Og kanskje burde Nobelkomiteen ha ventet et par år før de vurderte Obama som verdig fredspriskandidat. At han ikke fortjente prisen, skriver for øvrig den tidligere amerikanske presidenten i boka si.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer