La oss likevel - for å illustrere at en ny tid er på vei - begynne med to knapper og et bilde. For et bilde av Franklin D. Roosevelt, president under den store depresjonen og 2. verdenskrig, er tilbake på veggen i presidentens kontor i Det hvite hus, det berømte ovale kontoret. Roosevelt varsler at en ny «New Deal» med det offentlige som motor i en kriserammet økonomi, er på vei tilbake med Biden som president.

Og så knappene. Den ene er selvsagt atomknappen, som Donald Trump truet med å bruke mot Nord-Korea, samtidig som han freste mot Kim Jong-un at hans - Trumps - knapp var mye større enn hans - altså Kims. Med Biden med ansvar for atomknappen lever vi altså i en tryggere verden. Den andre er en knapp Trump hadde på sitt skrivebord i det ovale kontor, når han trykket på den kom en tjener med et glass cola-light, Trumps favoritt-drikk. Som enda et tegn på sivilisasjon er den knappen allerede fjernet av Biden. Som et tegn på at ypperstepresten for de mest vulgære sidene ved Amerikas forenklede stater er borte.

Ingen amerikansk president har stått overfor de utfordringene Joe Biden gjør. For det første har vi en pandemi som har tatt livet av mer enn 400 000 amerikanere, og som vil bli verre før den blir bedre. For det andre har vi ei økonomisk krise utløst av pandemien som har ført mer enn ti millioner mennesker ut i arbeidsløshet. Pandemien og økonomien har ført til store sosiale utfordringer, som at to tredeler av amerikanske skolebarn har hjemmeundervisning, og at en av åtte voksne amerikanere hopper over måltider fordi de ikke har råd til det. For det tredje er USA mer bittert splittet når det gjelder rase enn på lenge, kanskje siden borgerkrigen for mer enn 150 år siden. Og for det fjerde så er det en grunnleggende mistillit til demokratiet selv i store delar av befolkningen. Som man forstår, skulle man hatt en stillingsbeskrivelse for Joe Bidens jobb, måtte det være trollmann.