KOMMENTARER

Søgne og Kristiansand

«Herregud, det er hardt»

I går døde en kommune med 11 000 innbyggere. Det er helt greit, skriver Steinar Suvatne, leder av Dagbladets politiske avdeling.

ØNSKET FOLKEAVSTEMNING: Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum ville gi innbyggerne i Søgne mulighet til å bli hørt. I går sa de nei til å gjenopprette kommunen. Foto: Jørn H.Moen / Dagbladet
ØNSKET FOLKEAVSTEMNING: Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum ville gi innbyggerne i Søgne mulighet til å bli hørt. I går sa de nei til å gjenopprette kommunen. Foto: Jørn H.Moen / Dagbladet Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Pappa fikk meg til å stjele et kumlokk. For sikkerhets skyld (vet jo aldri hva lensmannen, den luringen, snuser opp) så tok vi to biler. Pappa kjørte over Høllen, jeg kjørte rundt Vaglen, og så møttes vi på det blivende åstedet.

Det sto «Søgne» på lokket, og vi skulle skaffe et minne fra den døende kommunen vår. Byfolket hadde nemlig insistert på at også kumlokkene måtte brennmerkes: Bygda vår skulle snart innlemmes Kristiansand kommune med tvang.

-Til og med driden vår skal de ha navnet sitt på, sa pappa irritert og fisket fram jekken.

Strengt tatt skulle vi bare bytte lokket med et ubrukt kumlokk pappa hadde funnet (ikke spør). Det var en smeigedag, tidlig på sommeren, klokka hadde såvidt bikket sju på kvelden.

Selve brekket tok to minutter. Opp med Søgne-lokket, nedi med erstatteren. Søsteren min filmet kuppet (sånn som de proffe jo gjør), og gubben hennes var tvunget med som Kjell i vår lille Olsenbande.

- Dette lokket blir jo noe du kan arve etter meg, sa pappa etterpå.

Jeg så på ham at han mente det.

Søgne kommune døde omsider i går kveld. Etter mye bråk fikk innbyggerne si sitt. Tilbake til alenegang, eller bli værende i Kristiansand? Det var hjerte mot hjerne, og mange synes det virket økonomisk usikkert å gå inn i enda en diger omveltning. Da ble det flertall for å bli værende i storkommunen.

11 000 mennesker mistet bygda si i går kveld, enten de ville det eller ei.

Resten av Norge mistet ikke stort, om vi skal være ærlige. Søgne hadde én fyr på Eidsvoll i 1814, og vi fant ei skikkelig gammel dame (8500 år) i skjærgården. Hun levde ikke.

Ikke et vondt ord om Inge André Olsen, men det faktum at Inge André Olsen (null landskamper) er den beste fotballspilleren Søgne har produsert, sier jo litt. Vårt bidrag til norsk matkultur? Snadderloffen, en baguette med kjøttdeig, «taosen ailen» og ost. Verbet «å snadde» - å dra for å kjøpe seg en slik snadderloff - er Søgnes største språklige kreasjon.

Dette er jo middelmådige prestasjoner i den store sammenhengen, og i Søgne er også ordene «heilt greit» de eneste du behøver for å beskrive hele det menneskelige følelsesregisteret. Hvordan har du det etter den fæle skilsmissen? Helt greit. Hvordan var det å vinne i Lotto? Helt greit. Hva tenker du om krigen i Ukraina? Helt grei.

Ingen fra Søgne forandret verden, fordi veldig få i det hele tatt forsøkte. Et kumlokk passet sånn sett bra som minne. Søgne kunne være ganske «drid», også.

Alle steder har sitt lokale særpreg. Plastikk-hamburgeren på Tangvall, «flydanes kafé», bingen i Nygårdsheia, New Hongkong-restaurant, Simon med høyttalere på sykkelen, Thorkild på Lunde, Nye New Hongkong, videoen på Stausland. Alt dette var Søgne.

Deilige, middelmådige, uviktige Søgne.

Ronsene i Krogan, barneskolen min, balltreet til Glen Sundt, bingen i Nygårdsheia, stedet broren min ble påkjørt. Søgne.

Det er ikke så rasjonelt, men det føles viktig at dette var og er i Søgne, ikke noe annet sted.

Ingenting var perfekt i Søgne, men det var i det minste vår «drid». Kristiansand kommune? Det blir noen andres «drid».

Politikk er ikke bare ideer, det er også følelser. Servicetilbudet blir ikke nødvendigvis dårligere av å slå sammen to kommuner, men det føles feil for noen.

De stemmene bør også tas på alvor i debatten. Mange som ønsket å gjenopprette Søgne kommune har opplevd seg latterliggjort i lokale medier. Om det er sant får andre avgjøre, men det er uansett et problem at disse menneskene føler seg behandlet slik.

Takk for alt, Søgne. Det har vært - om vi skal være ærlige - helt greit.

3771 mennesker stemte i går for å gjøre Søgne selvstendig igjen, men det utgjorde bare 45 prosent av stemmene. Pappa hentet fram de virkelig, virkelig store ordene.

«Steinar. Dette synes jeg var ugreit», skrev han på tekstmelding i går.

Det var alt.

Ugreit? Herregud, det er hardt å melde i Søgne/Kristiansand/Agder/Vest-Agder/Sørlandet - hva enn det nå heter der pappa bor og jeg har vokst opp.

Pappa ante ikke at min storesøster (geniet som filmet brekket) i smug håpet på å forbli i Kristiansand. Hun hadde bobler på kjøl.

Nå vet han det, da. Det spørs om ikke jeg arver det kumlokket helt alene.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn