DEBATT

Kartleggingsprøver i Oslo-skolen

Historieløst av Høyre

Å ikke lære av denne historien øker sjansene for å gjenta disse store skolepolitiske feilene.

SIER INGENTING: - Karleggingsprøver sier ingenting om kvaliteten på en skole, skriver innsenderen. Foto: David Zadig
SIER INGENTING: - Karleggingsprøver sier ingenting om kvaliteten på en skole, skriver innsenderen. Foto: David Zadig Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Høyre «slår alarm» i Dagbladet 22 okt. De forsøker å tegne et «urovekkende» bilde der de er «skremt» over resultat på kartleggingsprøver i Oslo-skolen. Men kartleggingsprøver sier ingenting om kvaliteten på en skole, de skal ikke brukes til å sammenlikne skoler eller kommuner, kommunene skal ikke bruke resultatene styring og prøvene skal ikke øves på.

Høyres utspill skriver seg inn i en lang historie om feilslått skolepolitikk der feil bruk av kartleggingsprøver er sentralt. Historien går slik:

Samtidig med at direktører leverte er svært omfattende varsel mot lederstilen til utdanningsdirektør Astrid Søgnen ble Utdanningsetaten i Oslo i februar 2014 varslet om juks på kartleggingsprøvene til elever på 1- 3 trinn. I mai 2014 hadde Aftenposten flere oppslag om dette. Både direktøren og skolebyråd Anniken Hauglie toet sine hender.

Om det var fordi varslene om fryktkultur og juks på kartleggingsprøvene ikke førte fram vet jeg ikke, men i 2015 fikk jeg en e-post fra en ukjent adresse der det sto: «Det vedlagte dokumentet viser at der foregår massiv øving på kartleggingsprøver i Oslo-skolen og dette kan ha ført til at hundrevis av elever ikke har fått den oppfølgingen de har krav på».

Avsender jobbet i Oslo-skolen, men ytringsklimaet og frykt for represalier gjorde at hen måtte være anonym. Vedlagt var et enormt datamateriale. Det viste at godt over tusen elever per trinn var rammet.

I e-posten sto det at øvingen da hadde vært godt kjent i toppledelsen i Utdanningsetaten i flere år. I datamaterialet framkom det at Utdanningsetaten hadde 20 styringsparameter knyttet til kartleggingsprøvene der målet var forbedring, som i praksis betydde å ikke finne elever som trengte ekstra hjelp.

Utover høsten 2015 avdekket derfor VG og Klassekampen at en i Oslo-skolen brukte de diagnostiske kartleggingsprøvene, som skal hjelpe til med å avdekke lærevansker hos seks, sju og åtteåringer, til kvalitetsmål i skolen.

VG skrev at 32 av 45 spurte tillitsvalgte lærere svarte at deres skoler bruker øveprøver før kartleggingsprøvene for elevene i 1. til 4. klasse.

VG avslørte videre at Oslo kommune ved Utdanningsetaten har brukt et målstyrings-system der barneskolen og videregående skole ble målt med 273 målindikatorer. I dette systemet ble skoler og skoleledere vurdert etter måloppnåelse i hovedsak med prøver, blant annet kartleggingsprøvene for de yngste elevene i 1.-4. klasse.

Flere læreres beskrivelser og skolers egne prøveplaner viste at flere skoler arrangerte egne øveprøver før kartleggingsprøvene, for å bedre resultatet og oppnå resultatmål. Dette samsvarte ikke med Utdanningsdirektoratets retningslinjer. Likevel svarte 71 prosent av de spurte plasstillitsvalgte lærerne på 45 Oslo-skoler at det er brukt øveprøver basert på tidligere kartleggingsprøver før de nye prøvene».

Systemfeilens historie starter når kartleggingsprøver første gang ble tatt inn som måltall i Oslo kommunes vedtatte budsjett for 2005 og som styringsparameter i Utdanningsetatens styringssystem i 2005.

I budsjettprosessen for 2006 mottok Utdanningsetaten et brev fra Høyre-byrådet om klargjøring av kravene til «virksomhetene.» På bakgrunn av dette utviklet Utdanningsetaten flere indikatorer som omhandler kartleggingsprøver i sitt budsjettforslag og styringssystem for 2006.

Kartleggingsprøver ble tatt ut av Oslo kommunes budsjett i 2013 og Utdanningsetatens styringssystem som «hovedindikator» (dvs. styringsindikator) og ble overført til «andre indikatorer» i 2014.

Kartleggingsprøvene ble etter avsløringene i media høsten 2015 tatt ut av indikatorporteføljen til Utdanningsetaten helt fjernet, gjeldende fra 2016.

Prøvene inngikk også i Høyres hemmelige rektorkontrakter der rektorene ble belønnet for ikke å finne barn med lærevansker. I kontraktene for skoleåret 2011/2012 får en rektor karakteren 1 (dårligst) om skolen hans går fra å finne 5,9 prosent seksåringer med lesevansker til 15,4 prosent.

Mens en annen rektor får karakteren 5 (best) når skolen hans finner 0 prosent seksåringer med lesevansker ved sin skole. Å akseptere dette var i kontraktene beskrevet som god lederatferd. Det betyr at måten Høyre styrte Oslo-skolen på har gått ut over seks, sju og åtteåringer med lærevansker.

Noen av disse elevene har gått ut av skolen nå, andre går der fortsatt. Om de har fått det opplæringstilbudet de har krav på er høyst uvisst.

Å ikke lære av denne historien øker sjansene for å gjenta disse store skolepolitiske feilene.

Derfor må en lære av historien om Oslo-skolen. Det betyr at en må forstå både hvordan Høyres skolepolitikk rammet de minste og mest sårbare barna og en må forstå den fryktkulturen som vedlikeholdt systemfeilen.

Varselet om fryktkultur fra 2014 ble offentlig kjent i kjølvannet av Malkenes-saken og det førte til slutt til regimets fall høsten 2018, etter at forsvarere av det feilslåtte regimet hadde forsøkt å felle skolebyråden.

Det er historien om kartleggingsprøver i Oslo-skolen, den må også Høyre lære av.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer