DEBATT

Kraftmarkedet og utenlandskabler:

Historien gjentar seg

I 2020 hadde Norge historisk lave strømpriser. Da var det ikke mange som ropte over seg om behovet for å erstatte markedsbaserte strømpriser med politisk fastsatte strømpriser.

SOM BENSIN: «Elektrisitet er for nordmenn det bensin er for amerikanere. Vi vil ha rikelig tilgang på strøm til priser som er lavere enn i andre land». Slik ordla daværende nærings- og energiminister Jens Stoltenberg seg i sin redegjørelse om kraftsituasjonen i Stortinget den 22. oktober 1996, skriver kronikkforfatteren. Foto: Johnny Syversen NTB
SOM BENSIN: «Elektrisitet er for nordmenn det bensin er for amerikanere. Vi vil ha rikelig tilgang på strøm til priser som er lavere enn i andre land». Slik ordla daværende nærings- og energiminister Jens Stoltenberg seg i sin redegjørelse om kraftsituasjonen i Stortinget den 22. oktober 1996, skriver kronikkforfatteren. Foto: Johnny Syversen NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Oddmund Enoksen
Oddmund Enoksen Vis mer

«Elektrisitet er for nordmenn det bensin er for amerikanere. Vi vil ha rikelig tilgang på strøm til priser som er lavere enn i andre land».

Slik ordla daværende nærings- og energiminister Jens Stoltenberg seg i sin redegjørelse om kraftsituasjonen i Stortinget den 22. oktober 1996. Bakgrunnen for redegjørelsen var at strømprisen hadde økt sterkt fra 1995 til 1996.

LETTELSER: Marius Heitmann, eier og daglig leder av Fresh restaurant og bar, sier de nye lettelsene er en sår trøst. Reporter: Agusta Magnusdottir. Vis mer

Stoltenbergs 25 år gamle beskrivelse har fortsatt sin gyldighet. Det er få ting som skaper slik opphisselse som en høy strømpris. Da er jakten på syndebukker umiddelbart i gang.

Gjennom de siste 30 åra har energiloven fra 1990 og strømkabler mellom Norge og utlandet blitt blinka ut som de hovedskyldige de sjeldne gangene strømprisen har skutt til værs. Energiloven fordi den lot markedet bestemme for mye. Kablene fordi utlendinger angivelig stakk av med den billige norske vasskrafta.

Men som Stoltenberg sa i sin redegjørelse i 1996:

«Prisøkningen på strøm er ikke noe som har kommet med energiloven. Fra 1980 til 1990 økte realprisen på elektrisitet til husholdninger med 25 prosent. En av årsakene til prisøkningen var at produsentene kunne velte kostnadene ved kraftutbygginger over på forbrukerne. Nå må kraftprisen avspeile knappheten på kraft. Inkludert årets økning har realprisen økt med 1,5 øre pr. kWh fra 1990 og fram til i dag».

Om kablene sa han dette:

«Uten utenlandshandelen med kraft måtte vi ha tappet våre egne magasiner enda mer. Resultatet ville vært enda mindre kraftreserver og høyere priser. For at Norge skal importere kraft, må det være noen som er villig til å selge kraft til oss. Høye priser på den norsk-svenske kraftbørsen har gjort det lønnsomt for Sverige og Danmark å eksportere kraft til Norge».

I 2002/2003 gjentok historia seg. Høy strømpris ble etterfulgt av rop om at energiloven måtte skrotes. Men etter gjennomgang av loven konkluderte Bondevik-regjeringen med at loven ikke hadde skyld i den høye strømprisen. Og om mellomlandskabler uttalte flertallet i energi- og miljøkomiteen på Stortinget dette i ei innstilling av 14. mai 2004:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det nordiske kraftmarkedet har et svært stort innslag av vannkraft. Markedet er derfor svært sårbart for nedbørssvikt. Vinteren 2002/2003 viste dette, da det ble importert betydelige mengder kraft fra for eksempel Tyskland, Polen og Russland.

En bør derfor vurdere nye løsninger for eventuelt å se hvordan en kan knytte det nordiske markedet sterkere til andre deler av Europa. Utvekslingskapasitet er for Norges del langt mindre enn andre land i våre deler av markedet som det er naturlig å sammenlikne oss med. Dette gjør det krevende å kunne utlikne de betydelige variasjonene i kraftproduksjon i våte og tørre år».

I regjeringserklæringa fra 2005 (Soria Moria) forplikta Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet seg til å foreta ei evaluering av energiloven. Men denne evalueringa førte ikke til noen vesentlig endring av loven. Forklaringa var enkel: Loven hadde i all hovedsak fungert slik den skulle. Samfunnsøkonomisk var loven en suksess. Det måtte sjøl SV innrømme.

I 2010 var det en ny runde med høy strømpris. Ved kongelig resolusjon av 4. mars 2011 ble det oppnevnt et utvalg som skulle utrede og vurdere energi- og kraftbalansen for Norge fram mot 2030 og 2050. Utredninga ble avgitt 5. mars 2012 (NOU 12:9). Om mellomlandskablene sa utvalget – som hadde Senterpartiets Marit Arnstad som nestleder og Lars Haltbrekken (daværende leder i Naturvernforbundet og SVs nåværende miljøpolitiske talsperson) som medlem, følgende:

«Utbygging av flere utenlandsforbindelser er viktig for å få en god utnyttelse av fornybar kraftproduksjon og for å sikre forsyningen i tørre år. Utenlandsforbindelser bidrar også til mindre prisvariasjon mellom tørre og våte år, og større forutsigbarhet for forbrukere og produsenter. Det nordiske samarbeidet, og spesielt samarbeidet med Sverige, er viktig for Norge. Det er en fordel for Norge at andre nordiske land knyttes sterkere til land utenfor Norden, og det er en fordel at Norge får nye direkte forbindelser til land utenfor Norden. Dette bidrar til en mer diversifisert handel og en mer robust kraftforsyning».

To måneder etterpå – i mai 2012 – avga energi- og miljøkomiteen på Stortinget ei innstilling om utbygging av strømnettet. Med unntak av Frp uttalte de øvrige partiene fra SV til Høyre følgende om mellomlandskablene:

«Flertallet vil i denne forbindelse peke på at eksisterende overføringsnett mot utlandet har vist seg å ha god samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Flertallet peker videre på at Norge i dag er en del av et europeisk og nordisk kraftmarked, og at Norge særlig i tørrår er avhengig av import av kraft for å ha en tilfredsstillende forsyningssikkerhet.

Flertallet vil også peke på at gjennom en økning av overføringskapasiteten mellom Norge og utlandet styrkes norsk forsyningssikkerhet, samtidig som en får avsatt det kraftoverskuddet som vil komme i enkelte timer som følge av utbygging av mer energi.

Flertallet peker på at det er sentralt for utbygging av ny kraftproduksjon at det er mulig å transportere kraft også ut av landet i perioder med mye produksjon og lavt forbruk, slik at produsentene som skal investere i ny kraftproduksjon får avsatt denne. Kraftutveksling mellom Norge og utlandet kan også gi et bidrag i omleggingen til et kraftsystem med lavere klimagassutslipp».

I 2020 hadde Norge historisk lave strømpriser. Da var det ikke mange som ropte over seg om behovet for å erstatte markedsbaserte strømpriser med politisk fastsatte strømpriser.

Men straks prisbildet snudde i 2021, kom repetisjonsøvelsene. Igjen fikk vi høre historia om hvilket uføre den nå 30 år gamle energiloven hadde skapt. Og om hvor bra alt hadde vært i gamle dager med toprisordning og stor grad av politisk bestemte priser. Glemt var de store samfunnsøkonomiske gevinstene vi hadde fått av energiloven.

Og mellomlandskablene som det hadde vært tverrpolitisk enighet om viktigheten av, var nå blitt skyteskive nr. 1. Ikke tale om at vi i Norge skulle dele strømmen vår med utlendinger. Særlig ikke tyskerne.

Som Jens Stoltenberg i 1996 har Jonas Gahr Støre i 2021 evna å beholde hodet kaldt og ikke latt seg rive med i den nasjonalistiske energibølgen som har fått utvikle seg det siste halvåret i Norge.

Når strømprisen igjen vil komme ned på et mer vanlig nivå, er det min spådom at nye energiutredninger vil gi akkurat samme resultater som tidligere: At energiloven vil bestå som før. At mellomlandskablene har tjent og vil tjene både oss og resten av Europa godt også i framtida.

Så får heller Sylvi Listhaug og Bjørnar Moxnes fortsette å kappes om hvem av dem som vil bygge de høyeste murene mellom oss og resten av Europa.

Leserinnlegget ble først publisert i Bladet Vesterålen og er gjengitt etter avtale.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer