KOMMENTARER

Baneheia

Historisk rekyl i Baneheia-saken

Lagmannsretten dømte Viggo Kristiansen på feil grunnlag. Det foreligger nye bevis som kunne ført til frifinnelse. Det mener flertallet i gjenopptakelseskommisjonen. Resultatet er en historisk ydmykelse av politiet og påtalemyndigheten. Blir Kristiansen frikjent vil det ryste rettsstaten.

RYSTENDE: Baneheia-drapene er en av de mest alvorlige forbrytelsene i Norge etter krigen, skriver Dagbladets John Olav Egeland.     Foto: Erling Hægeland
RYSTENDE: Baneheia-drapene er en av de mest alvorlige forbrytelsene i Norge etter krigen, skriver Dagbladets John Olav Egeland. Foto: Erling Hægeland Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Drapene og voldtektene av Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) i Baneheia i Kristiansand er blant de mest alvorlige forbrytelser som er begått i Norge siden annen verdenskrig. Behovet for oppklaring, plassering av ansvar og straff var enormt da saken første gang kom for retten i 2000. Derfor kom det som en stor lettelse da Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen ble dømt for drap og overgrep i 2002.

OVERRASKET: Ordfører i Kristiansand, Jan Oddvar Skisland (Ap), om gjennopptakelse av Baneheia-saken. Video: Christian Wehus. Reporter: Sondre Rahm Vis mer

Lagmannsrettens avgjørelse har vært under angrep i flere år, og nå har saken fått eksplosiv kraft. På det sjuende forsøket lyktes Viggo Kristiansens støttespillere med sine angrep på bevisene. Med tre mot to stemmer besluttet Gjenopptakelseskommisjonen at Viggo Kristiansens begjæring om gjenåpning av Baneheia-saken skal tas til følge. Det forandrer alt.

Kritikken av dommen mot Viggo Kristiansen har bygd på tre hovedpunkter. Det ene gjelder tolkningen av DNA-materialet som ble funnet på ofrene. Viste det virkelig at det var to gjerningsmenn i Baneheia? Det andre er knyttet til Kristiansens mobiltelefon. Viser bruken av mobilen at han kan utelukkes som gjerningsmann? Det tredje gjelder Jan Helge Andersens forklaring til politiet. Ga politiet Andersen en bevisst åpning for å trekke inn vennen Viggo som medskyldig?

Kommisjonens rapport om disse og andre bevis er på over 300 sider. Det er særlig i spørsmålet om DNA-bevisene at kommisjonen deler seg. Flertallet mener at det etter dommen i 2002 er framlagt nye sakkyndige erklæringer og rapporter som svekker DNA-beviset. Etter flertallets vurdering er «det samlet sett en rimelig mulighet for at Kristiansen ville blitt frifunnet dersom lagmannsretten hadde vært kjent med de nye bevisene som nå foreligger».

Grunnlaget for denne konklusjonen er at de biologiske sporene står i en annen bevismessig stilling i dag. Flertallet i kommisjonen legger vekt på at lagretten både gjennom bevisførsel, prosedyrer og rettsbelæring la til grunn at DNA-beviset var en sikker bekreftelse på at overgrepene ble begått av flere gjerningsmenn. Etter flertallets oppfatning har nye bevis på avgjørende måte svekket denne helt sentrale forutsetningen for dommen. Bl.a. hevdes det at DNA-prøvene kan ha vært forurenset og at de er så ufullstendige at det ikke kan trekkes sikre konklusjoner om det var to gjerningsmenn.

Det er allmenn enighet om at det ikke finnes direkte, fellende bevis når det gjelder Viggo Kristiansen. Dommen bygger på et sammensatt bevisbilde der Jan Helge Andersens forklaring utgjør grunnmuren. DNA-undersøkelsen, som ble foretatt ved et universitet i Spania, konkluderte med at det var spor fra Andersen og en person til. Dette støttet opp om hans forklaring. Til sammen utgjorde disse to forholdene den viktigste forståelsen av skyldspørsmålet.

Siden er det lagt fram andre faglige rapporter med konklusjoner som tilsynelatende svekker påtalemyndighetens trumfkort. Det har likevel ikke overbevist mindretallet i gjenopptakelseskommisjonen. Mindretallet legger til grunn at juryen foretok en objektiv og uavhengig vurdering av bevisene, og at skyldspørsmålet ble avgjort av en samlet vurdering av alle relevante bevis. De nye analysene og rapportene som foreligger «er i hovedtrekk bare en videreføring og gjentakelse av den uenighet som har foreligget om forståelsen av DNA-beviset», og det gir derfor ikke grunnlag for gjenåpning av saken, heter det i rapporten.

Det store spørsmålet nå er hvordan påtalemyndigheten vurderer situasjonen. Riksadvokaten har to muligheter: Ta ut ny tiltale mot Viggo Kristiansen med påfølgende straffesak, eller legge ned påstand om frifinnelse. Det er et valg mellom pest og kolera. En straffesak er bare et alternativ når en ny og konkret vurdering av bevisene viser at saken er juridisk bærekraftig. I tillegg til tvilen om DNA-beviset, har Kristiansens støttespillere gjort det klart at Jan Helge Andersen ikke skal behandles med silkehansker. Han vil få helt nye spørsmål som skal avsløre Andersens «løgner og selvmotsigelser», som en av dem uttrykte det. Her finnes en klar utfordring for påtalemyndigheten.

BANEHEIA-SAKEN: Forfatter Bjørn Olav Jahr mener demokratiet har seiret. Video: Dagbladet. Vis mer

En påstand om frifinnelse er heller ingen enkel løsning. Bortsett fra prestisjenederlaget, vil det etterlate store hull i beretningen om de to ofrenes skjebne. Sakens betennelse vil med en slik avgjørelse bli permanent.

Samtidig handler det om tilstanden i den norske rettsstaten. Hvis konklusjonen på Baneheia-komplekset blir at Viggo Kristiansen er offer for justismord, vil det sende sjokkbølger gjennom rettsvesenet og svekke tilliten til domstolene.

Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse har skapt en situasjon som krever ettertanke og tro på at systemet nå behandler saken på en korrekt og tillitvekkende måte. Det handler ikke om Viggo Kristiansen er et monster eller et uskyldig offer, men om hva som er sannhet og rettferdighet etter drapet på to barn. Å finne svaret på de spørsmålene er viktigere enn noen gang.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer