DEBATT

Rusreformen

Hjelp framfor straff

De skjuler det godt bak den tøffe fasaden, men behovene for hjelp er smertelig tydelig for dem som kjenner de unge mennene bak maskene.

TØFF FASADE: Rusmiljøet på Grønland kan se tøfft og usårlig ut, med hardbarka kriminelle uten behov for hjelp. Det stemmer ikke, skriver innsenderne. Foto fra Elgsletta på Grønland: Lars Eivind Bones
TØFF FASADE: Rusmiljøet på Grønland kan se tøfft og usårlig ut, med hardbarka kriminelle uten behov for hjelp. Det stemmer ikke, skriver innsenderne. Foto fra Elgsletta på Grønland: Lars Eivind Bones Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Trygve Slagsvold Vedum og Jan Bøhler påstår i VG 15.2. at den kommende rusreformen vil gjøre det lettere for kriminelle gjenger å rekruttere unge selgere, og at vi som ønsker rusreformen velkommen skyver de tyngste rusbrukerne foran oss. Uteseksjonen i Oslo jobber tett på både unge og voksne. Vi kjenner oss ikke igjen i det Vedum og Bøhler forteller. Tvert imot mener vi at rusreformen vil gjøre vår jobb med å hjelpe unge med problemer knytta til kriminalitet og rusbruk, lettere.

Premisset for at arbeidet med rusreformen ble igangsatt var en erkjennelse av at dagens straffeforfølgning av bruk og besittelse, kommer folk til skade. Vedum og Bøhler foreslår i VG at rusreformen bare bør gjelde de som har en avhengighet til rusmidler. Vi mener at reformen bør komme alle til gode. Noe annet vil forsterke en allerede skjev fordeling i hvem som får hjelp og hvem som får straff.

Rusmiljøene i Oslo sentrum illustrerer godt denne skjevheten. De kan grovt sett deles inn i to. Ett rusmiljø oppholder seg i hovedsak i krysset mellom Brugata og Storgata. Et annet befinner seg noen meter bortenfor, ved Grønland T-banestasjon.

Når miljøet i Brugata/Storgata beskrives brukes ofte ord som sårbarhet, sykdom, avhengighet og hjelpebehov. Det er bred enighet om at personene i miljøet bør hjelpes og ikke straffes. Dette er personer som trolig ville blitt definert inn under de Vedum og Bøhler mener bør omfattes av rusreformen.

Beskrivelser av rusmiljøet på Grønland preges av ord som gjeng, kriminelt, farlig og voldelig. Det manes til at personene i miljøet skal tas av politiet og straffes. Det er langt mindre fokus på at de skal møtes med forståelse og hjelp. Disse personene vil trolig ha større problemer med å overbevise om at rusreformen også skal gjelde dem, dersom den skal stiles etter Vedum og Bøhlers forslag.

Det er ikke alltid lett å se hvem som trenger hjelp. For en forbipasserende ser personene i rusmiljøet på Grønland tøffe og usårlige ut. Mange tror at de er hardbarka kriminelle uten behov for hjelp. Det stemmer ikke. De fleste har, i likhet med dem som er en del av rusmiljøet i Brugata og Storgata, store problemer knytta til utenforskap, rusbruk og psykisk uhelse. De skjuler det godt bak den tøffe fasaden, men behovene for hjelp er smertelig tydelig for dem som kjenner de unge mennene bak maskene.

For de fleste av oss ville det være helt utenkelig å oppsøke rusmiljøet for å tjene noen ekstra kroner. Vi må spørre oss hvorfor dette er en naturlig vei å gå for de ungdommene vi møter der. Svarene de gir oss viser en utbredt utenforskap. De forteller om fattigdom, vansker på skolen, manglende arbeidsmuligheter, og mangelfull omsorg. Fordommer og diskriminering er også en del av grunnen for mange.

Foreldrene deres er ofte arbeidsløse, har dårlig råd og liten mulighet for å hjelpe de med leksene. De har heller ikke et nettverk hvor de kan lete fram en sommerjobb når de har behov for å tjene egne penger. Mange av ungdommene vokser opp med en mor som står alene i omsorgsrollen, uten en tilstedeværende far. De savner en farsskikkelse og mangler gode rollemodeller.

Flere av dem forteller at de ble antatt å selge rusmidler og å være en del av kriminelle miljøer lenge før de faktisk var det. Hver gang de ble spurt om de hadde hasj til salgs eller ble stoppet av politiet på gata fikk de en bekreftelse på hvor de egentlig hørte hjemme.

I rus – og kriminelle miljøer tjener ungdommene gode penger og opplever spenning, fellesskap og mestring. De opplever også vold, frykt og skadelig rusbruk.

De trenger tilbud som kan erstatte det de opplever som positivt i rus- og kriminelle miljøer, hjelp til å håndtere de påkjenningene de har opplevd og støtte til å komme seg videre. De må erfare at de kan lykkes på andre arenaer, inkluderes i andre fellesskap og oppleve at de selv har noe å bidra med. De trenger trygge hjem, foreldre som har den støtten de trenger i foreldrerollen, hjelp til å fullføre skolegangen og tilgang på arbeidsplasser. De må få oppleve mestring og lære at de er verdifulle og verdsatte mennesker.

Når vi beskriver ungdommene som kriminelle, gangstere eller ungdom som bør håndteres av politiet står vi i fare for å dytte dem lenger ut i utenforskapet og styrke tilknytningen deres til de miljøene vi vil ha dem ut av.

Hvis vi klarer å møte disse ungdommene med støtte og inkludering heller enn straff, så tror vi rusreformen kan gi flere unge mulighet til å velge andre veier enn de som leder mot kriminalitet, rus og vold. Det forutsetter at vi, i tillegg til å heve terskelen for å møte dem med straff, også gjør god hjelp og støtte tilgjengelige for dem. Samtidig må vi ha politiet med på laget. De er en viktig ressurs for å skape trygghet og forebygge kriminalitet.

Rusreformen innebærer ikke legalisering. Vi bør ha tillit til at politiet vil fortsette å jobbe mot bakmenn og alvorlig kriminalitet selv om de ikke lenger skal straffe folk for bruk og besittelse.

Samtidig må hjelpeapparatet satse på varige tilbud som unge tilknytta rus- og kriminelle miljøer ønsker og klarer å benytte seg av. I Uteseksjonen vet vi at ungdommer og unge voksne i disse miljøene er i stand til å gjøre endringer i livene sine, for vi har sett mange av dem klare det. Gjennom erfaringskonsulenter og andre ansatte som kan være rollemodeller for ungdommene, ser vi at tillit skapes raskere og at vi som skal hjelpe dem får en større forståelse for ungdommenes situasjon.

Vi tror ungdommene vil forstå forskjellen på legalisering og avkriminalisering, så lenge vi voksne klarer å formidle tydelig hva rusreformen handler om. Det vil hjelpe om Vedum og Bøhler slutter å blande legalisering inn i en rusreform som ikke har noe med det å gjøre.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer