Hjelp, vi er på tv!

Mange mennesker vil være på tv, men ikke alle får sjansen.

Sommeren er sesongen for direktesendt tv. Det er kostelig underholdning. Forskjellen på direktesendt tv og vanlig tv er at man aldri vet hva som skjer når sendingen går direkte, mens vanlig tv er temmelig forutsigbare, strømlinjeformede greier.

  • I «Sommeråpent» har Petter Nome gang på gang vært på vill jakt etter blikkontakt med det rette kameraet. Han har prøvd å få kontakt med reporter Marianne Tveit. Hun er ett eller annet sted i landet. Kamera der ute sveiper rundt på jakt etter henne. Så er hun plutselig i tv-ruta. Alltid skinnende blid, som ei sommersol. Mens hun pludrer i vei med menneskene hun treffer på sin vei. Spenningen består i om vi vil få høre henne - og om hun vil høre Petter.
  • Når det ikke kommer en lyd fra for eksempel Tønsberg, selv om vi ser at her både snakkes og synges og danses det, ja da må Petter Nome tørrprate om at han må tørrprate. Helt til noen kan komme og redde ham. For eksempel et danseband. Sjelden har Petter vært gladere i Septimus og Jenny Jenssen enn da linjene til Tønsberg sviktet NRK.
  • «Sommeråpent» er også blitt stedet der alle som befinner seg i Oslo den dagen kan komme på tv. Mange mennesker vil være på tv, men ikke alle får sjansen. Det er grenser for hvor mange reality-tv-konsepter man kan sette i gang.

Så mens kamera fokuserer på en eller annen tv-vant artist som sitter der og snakker eller synger, kan du like gjerne feste blikket på alle de knisende menneskene i bakgrunnen. Du ser det på dem når de vet de er i bildet. De er på direkte tv, og de elsker det. Ingen blaserte miner, bare rein, direkte lykke.

Ikke rart de må snakke i mobiltelefon med noen som ser på. De kan endatil vinke til den de snakker med. Dette er i sannhet interaktivt tv.

  • Onsdag debuterte Solveig Kloppen og Thomas Numme smilende og direkte fra Quart-festivalen. Det ble det glade kaos. Mikrofoner ramlet av ørene til intervjuobjektene. Musikkvideoer og innslag ble spilt av baklengs og i hurtigspolingstempo. Eller som stillbilde. Midt i de ferdiginnspilte innslagene fikk vi plutselig to forvirrede programledere i ruta. Og så glemte noen å skru ned lyden på mikrofonene til programlederne, slik at NRK kringkastet fortvilte rop om «sendeskjema», «hva skjer nå?» og «hvor mye tid har vi nå?».
  • Kanskje er det sola og sommeren. Kanskje er det noe annet. Men jeg klarer altså ikke å hisse meg opp over alle bommertene. Tvert imot. Jeg synes rett og slett det er litt søtt, jeg.
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.