LEDER

Høye strømpriser:

Hjelp, vi må spare strøm

I Norge, lavprislandet for strøm, har energisparing lenge vært et forsømt barn. Nå haster det å få på plass bedre ordninger.

STRØMSJOKK: Strømprisen stiger til rekordnivåer. Tiltak for strømsparing har blitt neglisjert av politikerne i årevis. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
STRØMSJOKK: Strømprisen stiger til rekordnivåer. Tiltak for strømsparing har blitt neglisjert av politikerne i årevis. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Det settes stadig nye strømprisrekorder i Norge. Årsakene er sammensatte, men særlig en kombinasjon av høye energipriser i Europa og lave nivåer i vannmagasinene her hjemme bidrar til prisgaloppen. Dette krever umiddelbare tiltak. Regjeringen må hjelpe de som sliter med å betale strømregningene. Det må bli fart i planer for utbygging av mer fornybar kraft. Sist, men ikke minst: Arbeidet for energisparing og lokal strømproduksjon må komme på sporet igjen.

I Norge, lavprislandet for strøm, har energisparing lenge vært energipolitikkens forsømte barn. Allerede i energimeldingen i 2016 ble det lagt fram mål om at det skulle spares 10 tWh energi i bygg innen 2030. Siden har ingen sett noe til planene for å følge dette opp. Det er ingen liten sak. 10 tWh tilsvarer strømforbruket til cirka én million elbiler.

Forsømmelsen er ekstra alvorlig når vi ser bråket og uroen som nye kraftutbygginger skaper. Utbyggingen av vindkraft på land har nesten stanset opp, men det har ikke behovet for mer kraft. Anslagene varierer, men bare for å erstatte fossil energibruk trengs 45 tWh ny, fornybar energi de neste tiårene. I tillegg kommer trolig mer energibehov knyttet til ny, grønn industriproduksjon. Oppgradering av eksisterende vannkraftverk vil bare gi 6-8 tWh energi. Potensialet i energisparing er til sammenlikning 20 tWh, ifølge en beregning fra en rekke miljø- og interesseorganisasjoner.

Gevinsten er altså enorm. Likevel går utviklingen i helt feil retning.

Årlig betaler norske forbrukere inn 400 millioner kroner, gjennom et lite påslag i elavgiften, til Enova. Likevel betalte Enova bare ut støttemidler til energieffektivisering til norske husholdninger på 156 millioner i fjor. Størsteparten av utbetalingene herfra går i stedet til å støtte ulike lav- og nullutslippsløsninger i næringslivet. Dette er også et viktig arbeid, men tilbudet som rettes mot vanlige folk må bli bedre. Nåløyet for å få støtte er relativt trangt, det krever planlegging og evne til å tåle dyrere investeringer i forkant av utbetalt støttebeløp. NRK fortale mandag at det er husholdninger med høy inntekt som får mest støtte til energieffektivisering.

Rammeverket for støtte til energieffektivisering trenger en overhaling. En skulle tro det dagens strømpriser gjorde det politisk umulig å la være. Med energisparingens triste historie i bakhodet, venter vi likevel i spenning.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer