Vi har alle et ansvar for at coronapandemien ikke gjør oss til et kaldere og mer ekskluderende samfunn. I kriser må vi stå sammen.

Det er ikke bare dårlig smittehåndtering å henge ut enkeltgrupper som smittespredere i Norge, det kan også føre til mer stigmatisering, fremmedfrykt og splittelse. Vi så det i kommentarfelt når smittetrykket økte i noen bydeler i Oslo, vi kjenner det igjen fra USA hvor «Kinasmitten» er blitt en stigmatiserende måte å omtale pandemien.

Kirkens Bymisjon ser en økende tendens til at arbeidsinnvandrere utpekes som syndebukker for økt coronasmitte i Norge. Fra hvordan importsmitte debatteres – til grov netthets mot polakker. Dette gjør oss svært bekymret og opprørt, både som en organisasjon som jobber tett på særlig utsatte grupper, men også som arbeidsgiver for blant andre rumenere og polakker. Våre ansatte merker økt stigmatisering i hverdagen. Enkelte ber ungene sine om å la være å snakke polsk på skolen, i frykt for at de skal bli mobbet.

I Norge har vi vært gode på å se coronapandemien som et felles onde vi må bekjempe sammen, gjennom dugnadsinnsats og tålmodighet. Det krever at alle har tilgang til informasjon og at myndighetene følger opp med kloke tiltak som ikke stigmatiserer, men som treffer og verner om liv og helse.