LEDER

Hjelper ikke kjefte på SAS

Det hjelper ikke bare å kjefte på SAS for å bryte med det vi forbinder med et anstendig arbeidsliv. Norske politikere må ta initiativ til ny politikk for å styrke ansattes rettigheter.

Foto: Johan Nilsson / TT / NTB
Foto: Johan Nilsson / TT / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Flyselskapet SAS høster storm etter å ha lansert en kontroversiell plan. Etter å ha sagt opp nesten 40 prosent av sine ansatte under coronakrisa, vil selskapet nå hente personell tilbake – men i en ny selskapsstruktur. Ved å opprette nye datterselskaper kan SAS omgå en femårig gjenansettelsesplikt for oppsagte medarbeidere. Oppsagte medarbeidere må nå søke på jobbene sine på nytt i disse nye selskapene, til dårligere vilkår.

Piloter må blant annet selv finansiere sertifikater til nye flytyper, en kostnad i hundretusenkronersklassen for den enkelte.

NORWEGIAN: Tidligere konsernsjef i Norwegian, Bjørn Kjos, er fornøyd med hvordan han arvtakere har jobbet under coronakrisen. Video: Lars Eivind Bones. Reporter: Nicolai Eriksen Vis mer

LO kaller det et brudd på man forbinder med et anstendig arbeidsliv. Ap’s Sverre Myrli – kandidat til jobben som ny samferdselsminister – reagerer på «triksing og miksing» fra SAS, og mener dette kan føre til at statens vilje til å ta vare på SAS, svekkes.

Stort mer enn kjeft kan ikke fagforeninger og politikere by på. Og det spørs om det skremmer. Flyselskapet har nettopp fått del i romslige støtteordninger fra staten under coronakrisa – uten strenge vilkår. Norwegian kunne vifte vekk en tilsvarende støyende runde med kritikk for sine bonusmillioner til ledelsen, rett etter at selskapet hadde håvet inn milliardstøtte fra staten.

Staten, den regulerende myndighet, viser seg stadig som en enkel rundingsbøye i arbeidet med å kutte kostnader for å møte internasjonal konkurranse.

Den konkurransen er knallhard i flybransjen, og den rammer SAS hardt akkurat nå. Selskapet har vært spesialisert på forretningsreisende, en lukrativ nisje fordi den ikke er like prissensitiv som fritidsmarkedet. Til tross for dette har SAS i lang tid slitt med en negativ økonomisk utvikling.

Dessverre for SAS er det nettopp forretningsmarkedet som får de verste seinskadene etter coronakrisa. Bedrifter er blitt vant med digitale møter, og ventes å reise mindre framover.

Veksten i flymarkedet vil trolig komme i fritidsmarkedet, og her er SAS dårlig posisjonert. Opprettelsen av de nye datterselskapene, spesialisert mot hvert sitt marked (forretningsreiser og fritidsreiser) er SAS’ strategi for å bøte på dette.

Hvis norske politikere har lyst til å hindre en utvikling hvor lønns- og arbeidsvilkår stadig blir taperen når selskaper utvikler sine forretningsstrategier, må de benytte mulighetene når de er der – som for eksempel under coronakrisa.

I tillegg må norske myndigheter, gjerne i samarbeid med europeiske kolleger – for eksempel på tvers av sosialdemokratiske partier som nå er i regjeringsposisjon i en rekke land – utvikle ny politikk som bedre ivaretar ansattes rettigheter. Dette er et arbeid som aldri tar slutt. Teknologi- og markedsutvikling vil alltid åpne muligheter for selskaper til å kutte kostnader. Ethvert selskap i hard konkurranse vil gjøre nettopp dette. Rettigheter er ikke sikret en gang for alle.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer