KOMMENTARER

Hjelper tomatsuppe mot klimakrisa?

Tomatsuppe-gjengens aksjon mot uerstattelig kunst er tynn suppe - og en krise for klimaaktivisme.

AKSJON: Aksjonister fra Just Stop Oil kaster tomatsuppe på Vincent van Goghs «Solsikke» på National Gallery forrige uke. Foto: NTB
AKSJON: Aksjonister fra Just Stop Oil kaster tomatsuppe på Vincent van Goghs «Solsikke» på National Gallery forrige uke. Foto: NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

På det som var en ganske vanlig fredag før helga, gikk to aksjonister fra organisasjonen Just Stop Oil inn på National Gallery i London.

Så ble alt ganske uvanlig. De to åpnet bokser med tomatsuppe, kastet innholdet på Vincent van Goghs mesterverk «Solsikker», og limte seg fast i veggen.

Den tynne suppa ble etterfulgt av en pressemelding, hvor organisasjonen spurte: «Hva er mest verdt? Kunst eller liv? Er det mer verdt enn mat? Mer verdt enn rettferdighet?»

AKTIVISTER: Demonstranter fra Just Stop Oil kaster tomatsuppe på Vincent van Goghs maleri «Solsikke». Vis mer

Maleriet var dekket med glass, og allerede seks timer etter aksjonen var bildet på plass igjen. Bare rammen fikk mindre skader.

Tomatsuppe-kastingen i National Gallery går inn i et mønster av klimaaksjoner de siste åra. Under French Open låste en aksjonist seg fast til nettet på tennisbanen, og måtte klippes løs. Her hjemme har en rekke organisasjoner gjort seg bemerket med forskjellige sivile ulydighetskampanjer. Folk har limt seg fast til galleriet på Stortinget, aksjonert mot drivstofftransport på Sjursøya i Oslo, satt seg ned midt i rushtrafikken, og tømt dekkene for luft på SUV-er i Oslos finere bydeler.

Det er mye å undre seg over etter slike aksjoner. Nå føles det likevel mest fristende å spørre:

Hjelper tomatsuppe mot klimakrise?

Hva er egentlig logikken?

I Just Stop Oils pressemelding om tomatsuppe-stuntet finnes det et slags svar. Ut fra argumentene i meldingen kan vi følge tankerekken bak aksjonsformen. Den gjør riktignok mange sprang.

Det begynner ikke så galt: Olje fører til klimakrise, klimakrise fører til ødeleggelse av jordbruksområder.

Så hopper organisasjonen til energikrisa. Den gjør at folk får dårlig råd.

Men hva så med tomatsuppa?

Når folk har dårlig råd må de velge mellom mat og fyring - og mange har ikke engang råd til å varme en boks med suppe, påpeker Just Stop Oil.

Før de altså lander på konklusjonen vi allerede kjenner, formulert som et spørsmål: Hva er mest verdt – kunst eller liv?

Som om vi må velge mellom de to.

Den søkte koblingen gir grunn til å advare mot en krise for denne typen klimaaktivisme.

Troverdigheten forsvinner når spranget fra argumentasjon til aksjon blir umulig å henge med på. Det er ikke bare troverdigheten som står på spill. Hvis klimaorganisasjoner er villige til å ødelegge uerstattelige kunstskatter for å fremme sin agenda, er også gangsynet ødelagt. En slik klimabevegelse snubler av gårde langs en farlig vei, der alle andre hensyn krymper i møte med deres egen sak.

Dette er en utvikling radikale bevegelser alltid må vokte seg for å bli fanget av – at alle andre spørsmål blir underordnet ens eget.

Tomatsuppe-aksjonistene har nok ikke reflektert over det selv, men fortjener å bli minnet på hva slags klubb de søker medlemskap i. Radikale, ytterliggående bevegelser har tradisjon for kulturvandalisme i den rette saks tjeneste - alt fra Hitler-Tysklands kamp mot «degenerert» kunst, til Talibans knusing av tusenårgamle Buddha-statuer.

Just Stop Oil er en organisasjon som har et helt legitimt mål: Å kjempe mot utvinning av olje og gass, og mer leting etter det samme.

Det er en kamp som på kort sikt kan synes å ha blitt vanskeligere. Russlands invasjon i Ukraina har sendt Europa ut i en prekær energikrise, og Storbritannia har nylig åpnet en rekke nye områder for leting etter olje og gass. Landet ønsker å sette fart på utviklingen.

Samtidig viser en ny, stor omstillingsrapport at krigen faktisk øker tempoet på den grønne omstillingen i Europa. Fornybare investeringer regnes som den billigste, raskeste og sikreste måten å bli uavhengig av russisk energi.

Just Stop Oils aksjon er ikke bare vandalisme. Det er vandalisme på sviktende grunnlag.

Denne delen av klimabevegelsen er marginale aktører. Oppmerksomheten de får gjør det likevel viktig å ta til motmæle, særlig fra klimabevegelsen selv. Klimasaken har like lite å tjene på å bli assosiert med tomatsuppe-gjengen, som den radikale venstresida hadde på å bli assosiert med Røde Armé Fraksjon på 1970-tallet.

Sentrale representanter fra MDG her hjemme, som Eivind Trædal, har vært tydelige i sin oppfordring til å kanalisere engasjementet for klimasaken inn i vanlig, organisert politisk virksomhet.

Det er et godt råd. Og det kan som kjent ikke skade.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer