Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Hjemstavnsfolket

De store partiene i Danmark lot seg lokke over på Dansk Folkepartis banehalvdel. Da gikk det på anstendigheten løs.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NÅR BØLGENE etter det danske valget ruller over Skagerrak og skvulper inn i stortingssalen, vekkes også det norske hjemstavnsfolkets forsvarsverker mot en verden av terror og truende kulturer til live. Det har trolig skjedd allerede, for det danske valget ga Carl I. Hagen en mulighet til å hente fram innvandringsspørsmålene med en legitimitet han ikke kunne la være å utnytte, nemlig det danske partiet Venstre: Hvordan vil den norske regjeringen forholde seg til den nye danske regjeringen med Venstre i førersetet?

Bondevik skal plages - i sak etter sak.

Og innvandringsspørsmål kan bli et mareritt for mange politikere. Det viste debatten i Danmark, men den er ikke særskilt dansk, den ulmer i alle de vestlige landene og i de fleste partier. I går leste statsminister Kjell Magne Bondevik i VG at KrF-lederen i Volda, Egil Straume, mener «den islamske ideologi er livsfarlig». Straume tilhører hjemstavnsfolket som rekrutterer fra de fleste partiene i Norge som i Danmark. Skal norske politikere lære noe av sine danske kolleger, bør det være dette: Tal klart i slike spørsmål. Poul Nyrup Rasmussen skjønte det for seint, mens Anders Fogh Rasmussen først kommer til å forstå det når Dansk Folkeparti og Pia Kjærsgaard får et hagensk grep på ham. I valgkampens første fase var herrene Rasmussen meget forsiktige med å ta avstand fra alle i egne rekker som vi kan plassere blant hjemstavnsfolket.

UTTRYKKET er hentet fra ei bok som kom ut i Danmark for et par uker siden. «Det ny systemskifte» heter den, og kan blant annet karakteriseres som et oppgjør med dagens politiske partier og med nasjonalfølelsen som fulgte med mange av partidannelsene. Dagens partier duger ikke i forhold til velgernes preferanser, tvert imot holdes de krampaktig sammen i saker der de er splittet. Et av disse områdene er innvandring. Forfatterne av boka foreslår blant annet at deler av Socialdemokratiet slår seg sammen med Dansk Folkeparti til et hjemstavnsparti. I Norge ville et slikt parti utvilsomt også romme folk fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.

FREMMEDFIENDTLIGHETENer neppe større i Danmark enn i Norge, og det er grunn til å spørre om hvor stor betydning innvandringsdebatten hadde for resultatet. Den harde debatten har pågått i flere år og i de to siste åra har Dansk Folkeparti stort sett ligget jevnt på over 10 prosent av stemmene. Partiet fikk 12 prosent ved valget. I realiteten har ikke selve valgkampens innvandringsdebatt flyttet på så mange stemmer, men Dansk Folkepartis størrelse som en samlende kraft for hjemstavnsfolket, førte til at de to store partiene, Socialdemokratiet og Venstre, lot seg lokke over på Dansk Folkepartis banehalvdel. Det var da det gikk på anstendigheten løs i dansk politikk, for inne i Dansk Folkepartis bakrom ble de smittet av Pias språk og fakter. Venstresidas partier var lamslåtte tilskuere til kampen om hjemstavnsfolket på innvandrernes bekostning.

INNVANDRINGSSPØRSMÅLENE er kompliserte fordi de diskuteres på så ulike plan og nivåer. Når hjemstavnsfolket skal samles under én himmel, fødes en ideologi som taper av syne det menneskelige - den grunnleggende tanke at vi alle er like med de samme rettigheter og plikter som mennesker. Samtidig representerer innvandringen reelle konflikter som venstresida i både dansk og norsk politikk ikke har klart å takle godt nok. Det er et reelt problem når flyktninger, for eksempel i form av høyt utdannede mennesker, eller som i Danmark, i form av en irakisk general, kan heve sine månedlige beløp uten å yte noe som helst, mens arbeidsledige dansker får mindre utbetalt og må etterleve strenge krav for å få pengene. Det er et reelt problem når ordningene er såpass lemfeldige at de kan misbrukes i årevis uten at noen griper inn. Nettopp ut fra et rettferds- og likhetsideal burde slike spørsmål la seg løse.

DET ER NÅR hjemstavnsfolket vil løse konfliktene ved å fjerne andre grupper og folk, når det priser sin egen religion ved å forvrenge andres, når det vil ha førsterett til fordelene og når det vil løse konfliktene ved å forskanse seg mot dem som tenker annerledes - det er da det selv viser sin sanne fundamentalisme.

Hele Norges coronakart