Det pågår en kamp om hvem som har skylden for at «Smittestopp» ble vraket. Helse- og omsorgsminister Bent Høie har ved flere anledninger gått langt i å antyde at Datatilsynet er skyld i at Folkehelseinstituttet (FHI) avviklet appen og slettet alle data. Han kritiserer blant annet at Datatilsynet «i veldig stor grad la vekt på forholdsmessigheten i tiltaket» og at det er vår skyld at man ikke fikk tilgang til viktige data om smittespredning.

Det er selvsagt helt legitimt å være uenig i vår vurdering. Men Høies argumentasjon er omtrent som å si at man kommer fortere fram hvis man kjører i 100 km/t i 80-sonen, og at det er politiets skyld dersom man blir stoppet og får en bot.

Datatilsynets konklusjon er bygd på en meget grundig analyse av appen, både teknisk og juridisk. Vurderingen av løsningen er gjort opp mot personvernforordningen og personopplysningsloven, som igjen henter viktige prinsipper fra Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Det er bred enighet om at en app som Smittestopp er et stort inngrep i den enkeltes privatliv. I en situasjon uten coronavirus ville det vært helt utenkelig at myndighetene skulle utvikle en app som samlet inn opplysninger om hvem vi borgere var i nærkontakt med, og hvor vi beveget oss, og lagre opplysningene i et sentralt lager.