DEBATT

Personvern og smittesporing

Høie bommer om «Smittestopp»

I sum utgjorde appen Smittestopp et betydelig inngrep i den enkeltes personvern. Da må det foreligge solid dokumentasjon for at appen faktisk har en nytte. Problemet var at slik dokumentasjon ikke fantes. Å skylde på Datatilsynet for at man nå ikke «får den kunnskapen som appen kunne gitt oss», blir å skyte på feil blink.

«SMITTESTOPP»: Selv under Covid-19 må det stilles strenge krav til teknologivalg, juridisk rammeverk og, selvsagt, om appen faktisk har noen nytte. Å skylde på Datatilsynet for at man nå ikke «får den kunnskapen som denne appen kunne gitt oss», blir å skyte på feil blink, skriver direktøren i Datatilsynet. Foto: Fredrik Hagen / NTB
«SMITTESTOPP»: Selv under Covid-19 må det stilles strenge krav til teknologivalg, juridisk rammeverk og, selvsagt, om appen faktisk har noen nytte. Å skylde på Datatilsynet for at man nå ikke «får den kunnskapen som denne appen kunne gitt oss», blir å skyte på feil blink, skriver direktøren i Datatilsynet. Foto: Fredrik Hagen / NTB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Det pågår en kamp om hvem som har skylden for at «Smittestopp» ble vraket. Helse- og omsorgsminister Bent Høie har ved flere anledninger gått langt i å antyde at Datatilsynet er skyld i at Folkehelseinstituttet (FHI) avviklet appen og slettet alle data. Han kritiserer blant annet at Datatilsynet «i veldig stor grad la vekt på forholdsmessigheten i tiltaket» og at det er vår skyld at man ikke fikk tilgang til viktige data om smittespredning.

Det er selvsagt helt legitimt å være uenig i vår vurdering. Men Høies argumentasjon er omtrent som å si at man kommer fortere fram hvis man kjører i 100 km/t i 80-sonen, og at det er politiets skyld dersom man blir stoppet og får en bot.

Datatilsynets konklusjon er bygd på en meget grundig analyse av appen, både teknisk og juridisk. Vurderingen av løsningen er gjort opp mot personvernforordningen og personopplysningsloven, som igjen henter viktige prinsipper fra Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Det er bred enighet om at en app som Smittestopp er et stort inngrep i den enkeltes privatliv. I en situasjon uten coronavirus ville det vært helt utenkelig at myndighetene skulle utvikle en app som samlet inn opplysninger om hvem vi borgere var i nærkontakt med, og hvor vi beveget oss, og lagre opplysningene i et sentralt lager.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer