DEBATT

Hosten som er ufarlig

18. november er det den europeiske antibiotikadagen. Når er det riktig å behandle hoste med antibiotika?

KREMT: Høsten har kommet og vinteren nærmer seg. Det fører til at flere kremter og hoster. Foto: Josep Suria / Shutterstock / NTB
KREMT: Høsten har kommet og vinteren nærmer seg. Det fører til at flere kremter og hoster. Foto: Josep Suria / Shutterstock / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Mandag kunne vi over hele forsiden av Dagbladet lese ordene «Hosten som er farlig» med store bokstaver. Hoste slås opp som alarmerende: «hoste i ulike former kan være tegn på alvorlige diagnoser».

Siden veldig mange av oss hoster for tiden, er det lett å forstå at en slik overskrift skaper klikk og salg. Men de aller fleste årsaker til hoste er ufarlige og krever først og fremst tid og tålmodighet.

Resten av artikkelen dreier seg stort sett om fredelige former for hoste som forkjølelse og bronkitt, og noen mer alvorlig tilstander som hjertesvikt og lungekreft.

ASP: Snorre Brundtland Sæveraass (t.v.) og Sigurd Høye er henholdsvis rådgiver og leder ved Antibiotikasenteret for primærmedisin. Foto: Privat/Thea Cecilie Engelsen, UiO
ASP: Snorre Brundtland Sæveraass (t.v.) og Sigurd Høye er henholdsvis rådgiver og leder ved Antibiotikasenteret for primærmedisin. Foto: Privat/Thea Cecilie Engelsen, UiO Vis mer

Overskriften og ingressen satt til side er artikkelen god og velbalansert med nyttige råd fra professor Nordahl og allmennlege Tellum. Antibiotikasenteret for primærmedisin ønsker å tillegge et perspektiv og spør: Når er det riktig å behandle hoste med antibiotika?

Spoiler alert: Sjelden.

I et globalt perspektiv har Norge vært flinke til å redusere antibiotikabruken og benytte antibiotika som kun dreper de slemme bakteriene. Dette har bidratt til at vi fremdeles opplever lite antibiotikaresistens her hjemme.

Med andre ord er det mulig å behandle bakterieinfeksjoner i Norge uten at bakteriene er motstandsdyktige mot antibiotika.

Globalt er imidlertid antibiotikaresistens et stort problem, og det er fortsatt mange steder i norsk helsevesen der vi kan spare på bruken og bidra til mindre antibiotikaresistens.

Som det fremgår av artikkelen, er hoste som oftest del av en infeksjon. De fleste infeksjoner som gir hoste er forårsaket av virus, og det vil ikke virke å behandle med antibiotika. Antibiotika fungerer kun på infeksjoner forårsaket av bakterier.

USA: I et laboratorium i Florida har to professorer undersøkt hvor langt dråpene fra hoste kan spre seg. Video: CNN Reporter: Embla Hjort-Larsen Vis mer

Rhinovirus, den vanligste årsaken til forkjølelse, ligger på et høyt nivå om dagen. Influensaviruset kommer sannsynligvis til å sirkulere i mye større grad i år enn de siste årene, mye grunnet smittevern under covid-19-pandemien.

Pasienter med influensa og forkjølelse bør ikke få antibiotika, men symptomlindrende behandling som smertestillende, og eventuelt nesespray og hostesaft.

De fleste halsbetennelser, bihulebetennelser og bronkitter er også forårsaket av virus.

Nærmere 90 prosent av all antibiotika forskrives utenfor sykehus. Det betyr at allmennlegene spiller en svært viktig rolle i kampen mot antibiotikaresistens.

HOSTE: Sliter du med hoste etter corona? Er du da fremdeles smittsom? Få svar fra assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad. Reporter: Jenny Emilie Aas. Video: Malin Ridder-Nielsen Janssen. Vis mer

Legen og pasienten bør snakke sammen om hvor lenge man kan forvente at hoste og andre plager varer, og at antibiotika ikke nødvendigvis er løsningen ved hoste, halsvondt eller rennende nese.

Antibiotikasenteret har utviklet en antibiotikafri resept for luftveisinfeksjoner. Her får pasienten gode råd og informasjon om tegn til forverring av tilstanden som bør gjøre at hun bør ta kontakt med lege igjen.

Som Nordahl nevner i artikkelen, er det viktig å være på vakt ved høy feber og dårlig allmenntilstand.

Dersom antibiotika kun brukes når en bakterieinfeksjon er sannsynlig, vil vi kunne redusere antibiotikabruken og spare både deg som enkeltperson og samfunnet for unødvendig pillebruk, plagsomme bivirkninger og økt resistens.

Det er gledelig at befolkningen ser ut til å bli mer og mer bevisst på hvor viktig det er å bruke antibiotika kun når man trenger det.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer