LEDER

Høyere rente spiser strømstøtte til frokost

Alle kan rope om mer penger i strømstøtte, men ekkoet vil være høyere rente som spiser opp tusenlappene til frokost.

MÅ VOKTE PENGESEKKEN: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) skal snart i gang med innspurten av neste års statsbudsjett. Foto: Javad Parsa / NTB
MÅ VOKTE PENGESEKKEN: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) skal snart i gang med innspurten av neste års statsbudsjett. Foto: Javad Parsa / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Presset mot regjeringen for å gjøre mer for å kompensere høye strømpriser, øker. I uka som gikk var Huseiernes landsforbund ute med krav om at staten må endre innslagspunktet på strømstøtten. Den må senkes fra 70 til 50 øre, og alt over 50 øre må dekkes 100 prosent av staten.

I dag dekker staten 80 prosent over 70 øre, og har varslet at kompensasjonsgraden skal økes til 90 prosent i månedene oktober til desember - når forbruket stiger.

Presset mot regjeringen vil trolig bare fortsette å øke. Huseierne er tross alt blant de «heldige» i denne situasjonen. Foruten privatboliger, er det bare kulturlivet og jordbruket som får strømstøtte.

Det er en viss økonomisk logikk i argumentet om å øke strømstøtten. Det bidrar til mindre prisvekst. Dette er et viktig utgangspunkt for lønnsforhandlingene til våren, hvor arbeidstakere selvsagt vil kjempe for en lønnsvekst som holder tritt med prisstigningen. En lavere lønnsvekst vil virke dempende på inflasjonen.

Men det er andre sider ved utviklingen i økonomien som taler tungt for at høy offentlig pengebruk vil utgjøre en stor risiko i dagens situasjon.

Selv om nordmenn opplever høyere priser, er temperaturen i økonomien fortsatt høy. Arbeidsledigheten er rekordlav. Knappheten på både arbeidskraft, og knappheten på innsatsfaktorer i en verden preget av forsinkede leveringer og problemer med forsyningskjeder, driver prisene oppover.

Dette øker inflasjonen mer enn noen statlig kompensasjon vil kunne oppveie.

Det vil dessuten bli enormt vanskelig å finne rom i budsjettene til økt strømstøtte, uten å øke oljepengebruken og dermed bidra til å presse inflasjonen enda mer. Hvilke utsatte grupper er det som i så fall må tåle kutt i tilbudet? Hvilke systemfeil skal vi la være å forsøke å rette opp i? Skal regjeringen finansiere en ordning som kan fikse fastlegekrisa, eller må løsningen utsettes igjen?

Som sjeføkonom i DNB Markets Kjersti Haugland påpeker i en kronikk i Dagens Næringsliv, har Norges bank i sin ferske renteprognose regnet inn at pengepolitikken skal strammes inn kraftig framover. Altså at staten vil være mer forsiktig med pengebruken.

Et brudd med denne forventningen kan altså sette ytterligere fart på renteøkningen.

Alle kan rope om mer penger, men ekkoet vil være høyere rente som spiser opp tusenlappene fra strømstøtten til frokost.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer