Høyt og lavt

«Carl-Erik Grimstad har fulgt debatten om monarkiet på nært hold,» står det bak på Grimstads bok «Hva brast så høyt? Folkemonarkiets vekst og fall» som Tiden gir ut i dag. Det er et understatement. Grimstad har da ikke bare fulgt debatten, han har stått midt i den - som deltaker og pådriver.

  • Så er «Hva brast så høyt?» også en interessant tittel. Sitatet er fra Snorre, der Olav Tryggvason spør, og kongens sterkeste forsvarer, Einar Tambarskjelve, må svare «Norge av din hånd, konge», siden buen hans brast. Hvilken rolle den tidligere soussjef spiller i det bildet ved å gi ut denne boka, er uklart. Finnes det fortsatt kongetro i dette landet, mumler de vel heller om trellen Kark.
  • Vi i mediene er glad for å ha en Grimstad å ringe til når kongehuset skal diskuteres. Kombinasjonen tidligere erfaring fra hoffet, en kritisk holdning og en uvanlig vilje til å prate er gull verd rundt et kongehus der få «innenfra» snakker.
  • Det er åtte år siden Grimstad arbeidet ved Slottet: Siden har han arbeidet med en hovedfagsoppgave om monarkiets autoritet. Det kan forklare hans fortsatt sterke interesse for fortsatt å diskutere temaet.
  • Boka er underlig. Den starter statsvitenskapelig med de store linjene, for så å bli mer og mer nærsynt jo nærmere nåtid vi kommer. Stilen veksler mellom den høye - og skarpe - analysen, ned til flåsete retorikk - og opp igjen. I det ene øyeblikk grundig gjennomgang av riksrevisjonsrapporter, i det neste øyeblikk brukes Se og Hør som kilde for dronningens psykiske tilstand. Gapet er like stort hos Grimstad som han synes det er i kongehusets vaklen mellom det opphøyde og det kalkulerte.
  • Best er Grimstads påpeking av kongehusets aktive rolle i bearbeidelse og påvirkning av medier og politikere. Der henter han mye dokumentasjon fra Dagens Næringslivs journalister. Han er god på paradoksene som står i kø rundt et moderne kongehus. Svakere står han i forståelsen av egen rolle og effekt, som når han bruker plass på å beskrive hvor godt det gikk ved hoffet tidlig på nittitallet. Det er tilfeldigvis de årene da Grimstad selv arbeidet der.
  • Og selve skrivingen må ha gått raskt. «Kronprinsen forsvarer homofile, dronningen besøker uteliggere og prinsessen reiser til sameland. Vi vet bare ikke lenger om dette er uttrykk for genuin medfølelse,» skriver Grimstad. Medfølelse? Slottet må være glade de slipper å ta reaksjonene fra samer og homofile dersom slikt ble sagt av en hoffets mann.
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.