KOMMENTARER

Regjeringsforhandlinger:

Høyt spill om makten

Velgerne sa tydelig ifra: Vi vil ha et politisk skifte. Forhandlingene om en ny regjering likner på kjøpslåing før et tvangsekteskap, skriver John O. Egeland.

POLITISK KULDE: Forhandlingene om en ny regjering starter med en politisk kulde som kan få langtrekkende konsekvenser, skriver Dagbladets kommentator. Her er SV-leder Audun Lysbakken, Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og Ap-leder Jonas Gahr Støre under partilederdebatt i Stortingets vandrehall valgnatta. Foto: Naina Helén Jåma / NTB

POLITISK KULDE: Forhandlingene om en ny regjering starter med en politisk kulde som kan få langtrekkende konsekvenser, skriver Dagbladets kommentator. Her er SV-leder Audun Lysbakken, Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og Ap-leder Jonas Gahr Støre under partilederdebatt i Stortingets vandrehall valgnatta. Foto: Naina Helén Jåma / NTB

Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Valgresultatet var det tydeligste på flere tiår. En samlet venstreside fikk 100 mandater i Stortinget mot et borgerlig mindretall på 68. Marsjordren fra velgerne til politikerne er klar: Norge skal ha en regjering som legger om kursen, ikke minst når det gjelder ulikhet, klima og sentralisering. Det er partienes oppgave å realisere disse målene.

BESTE LØSNING: Dette sier Trygve Slagsvold Vedum om det potensielle samarbeidet med Arbeiderpartiet. Video: Magnus Paus. Vis mer

Foreløpig går det sånn passelig skeivt. Fra sin villa på Ris i Oslo har Jonas Gahr Støre mottatt Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og SV-leder Audun Lysbakken på bakverk, hjemmelaget syltetøy og politiske sonderinger. Bjørnar Moxnes i Rødt møtte Støre i Stortinget fordi han mener politikk er viktigere enn scones. Etter møtene med den kommende statsministeren er partilederne tilknappet og nøyer seg med unyttig svada.

Denne mangelen på åpenhet er en del av maktspillet. I den nåværende fasen av regjeringsforhandlingene føler alle aktørene hverandre på tennene. De stiller godt forberedt for å få gjennomslag for sine merkesaker. Ifølge VG har SV et «forhandlingsleksikon» på mellom 500 og 1000 sider. Senterpartiet har utkast til en regjeringsplattform for Ap/Sp og forslag til viktige punkter i statsbudsjettet for 2022.

At partiene vil ha gjennomslag for sine hjertesaker er en selvfølge. Det skylder de velgerne. Likevel er vi nå vitne til noe nytt i dannelsen av en norsk regjering. Forhandlingene starter med en politisk kulde som kan få langtrekkende konsekvenser.

Senterpartiet har ikke myknet, men fortsetter sin kamp for å holde SV utenfor regjeringskontorene. SV-leder Audun Lysbakken har på sin side gjort det klart at partiet vil stå på sine kampsaker, også om det betyr å lukke døra til regjeringsmakt. Jonas Gahr Støre forhandler om etableringen av det som nå likner på et politisk tvangsekteskap.

Den første rødgrønne regjeringen ble dannet etter at Jens Stoltenberg (Ap), Åslaug Haga (Sp) og Kristin Halvorsen (SV) i god tid før valget hadde hatt samtaler og blitt trygge på hverandre. Erna Solbergs regjeringsforhandlinger har hatt preg av en tydelig felles vilje til makt og politiske kompromisser. Det som nå foregår er skarpere i kantene og vanskeligere å løse.

Det er mest sannsynlig at Støre lykkes og klarer å danne det han har karakterisert som en drømmeregjering. Problemet er de motsetninger som nå er etablert gjennom Senterpartiets hissige forsøk på å ekskludere SV. Selv om det ender med en ytre forsoning, vil konflikten være innebygd i den nye regjeringens fundament. Det kan skape en annerledes dynamikk i det politiske samarbeidet.

Et slikt utgangspunkt kan svekke den gjensidige tillit og lojalitet som enhver regjeringskoalisjon er avhengig av. Erna Solberg var både slepphendt og raus når det gjaldt partimarkeringer. Jonas Gahr Støre kan neppe tillate at Sp og SV så tydelig kjører fram sine motsetninger. I enhver regjering må det være en viss tukt i rekkene. En statsråd Borten Moe (Sp) og statsråd Kaski (SV) må både tåle trynet på hverandre og dra i samme retning.

De politiske motsetningene mellom Senterpartiet og SV er høyst reelle. Noen stikkord: Rovdyr, oljeleting, klimaavgifter, naturforvaltning, kontantstøtte og abort. Natursynet er grunnleggende forskjellig. Vedums velgere lever i stor grad av å bruke naturen som næring. Lysbakkens tilhengere vil ha mer vern. Ulven er det kraftfulle symbolet på denne konflikten.

Samtidig er det også betydelig sammenfall i politiske mål mellom Sp og SV. Det gjelder områder som landbruk, distriktspolitikk, EØS, kommuneøkonomi og styring av sykehus. Denne politiske dobbeltheten gjenspeiles i Senterpartiets indre spenninger. Partiet er delt mellom en borgerlig fløy som kan samarbeide mot høyre, og en fløy der SV oppfattes som en konstruktiv partner.

Mange mener de tre rødgrønne partiene er dømt til å lykkes. Velgerne har forlangt det. Alternativene er heller ikke så forlokkende. Vedums drømmeregjering med Støre vil få permanente problemer med å finne flertall for statsbudsjettet og andre viktige saker. SV vil ikke være noe sikkert støttehjul, men opptatt av egne markeringer. Konkurransen på venstresiden er skjerpet etter Rødts betydelige framgang.

Arbeiderpartiet gikk tilbake i valget, men totalresultatet gjorde likevel Jonas Gahr Støre til valgets vinner. Nå står han overfor sitt livs viktigste og mest krevende oppgave. Han må forene hissige politiske motsetninger og samtidig stake ut en kurs som varig endrer Norge.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer