KOMMENTARER

Høyres vekst:

Hun er ikke den eneste forklaringen

En gal analyse er ute og går. At Høyre har nesten helt lik strømpolitikk som regjeringen betyr ikke at partiet ikke kan vokse på strømkrisa. Det handler ikke bare om Erna Solberg.

TAR GJENVALG: Erna Solberg bekrefter at hun tar gjenvalg som Høyre-leder. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
TAR GJENVALG: Erna Solberg bekrefter at hun tar gjenvalg som Høyre-leder. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Erna Solberg stiller atter en gang til gjenvalg som Høyre-leder. Det bekrefter hun overfor Aftenposten.

Dermed tyder alt på at hun fortsatt vil være partiets statsministerkandidat ved neste stortingsvalg, og dersom vi skal tro at dagens meningsmålinger holder seg: En het kandidat til å overta Støres sete ved kongens bord i 2025.

Nå er det på ingen måte sikkert at de gjør nettopp det. Slik Arbeiderpartiet ledet på målingene lenge før stortingsvalget i 2017 og kollapset inn mot det, kan Høyre gjøre det samme.

Den gang fortalte Arbeiderpartiet en historie velgerne ikke kjente seg igjen i. Om massearbeidsledighet som ridde landet som en mare, men som velgerne ikke følte preget hverdagen deres.

På samme måte kan Høyre snuble, eller velgernes prioriteringer kan endre seg drastisk. Velgerflukten fra regjeringspartiene bunner tross alt i en svært krevende politisk og økonomisk situasjon, selv om vi kan diskutere om de har håndtert dem godt eller ikke.

For alles del får vi håpe at det som er de store politiske sakene akkurat nå – økende fattigdom, høye strømpriser og prisgalopp på varer og tjenester – ikke er like aktuelt neste gang velgerne skal sette sammen landets regjering på ny. Hva som skal ta over er alltid vanskelig å spå.

For Høyre virker det uansett ikke som en stressfaktor. De har god tid, en upopulær regjering å være i opposisjon til, og ikke minst en populær partileder de kan dyrke kultstatus rundt.

Høyre anklages for tida likevel ofte for å ha en «sitte stille i båten»-strategi. Altså å sitte og se på at regjeringen gjør det dårlig, og å vokse på misnøyen uten å tilby så mange alternative løsninger selv.

Når Solberg og Høyre har vokst til nye høyder på meningsmålingene har de gjort det selv om politikken ikke skiller seg drastisk fra regjeringen sin. Status får vi bekreftet på måling etter måling: Høyre har over 30 prosent i snitt på meningsmålingen. Arbeiderpartiet har under 18 prosent.

Selv vil Høyre-folk være helt uenige i at det er en strategi. Mange i partiet blir faktisk litt fornærmet om det antydes. Det blir trukket fram at Solbergs reisevirksomhet rundt omkring i landet er like omfattende som om det skulle ha vært valgkamp. Jeg tror de likevel forstår anklagene innerst inne.

For i substans er det ikke mye som skiller Høyre og regjeringen for tida.

Høyre godtok de aller fleste av regjeringens skatteøkninger i statsbudsjettet. I strømpolitikken er de begge enige om å holde fast på et markedsbasert system som har gitt Norge forsyningssikkerhet og lave strømpriser over tid.

Poenget er likevel dette: Det betyr likevel ikke at velgerne ikke kan oppleve Høyres prosjekt som annerledes fra regjeringens. For det er også noen forskjeller – innbilte eller ikke – å mobilisere på.

Her er noen:

Strømstøtte til bedrifter var en verkebyll for regjeringen i mange måneder. Mens Ap-statsråder måtte ha møter med NHO og LO for å lande en god modell, kunne Høyre løpe til media og kreve strømstøtte for konkursutsatte bedrifter.

Regjeringen ble ikke nødvendigvis drevet fra en skanse til en annet, men det kan fort oppleves sånn. Ting tar jo ofte litt lengre tid når man sitter i regjering.

Det andre er havvindsatsingen til regjeringen. Her valgte Støre-regjeringen å legge seg på et noe lavere ambisjonsnivå enn opposisjonen, fordi den ikke ønsker såkalte hybridkabler mellom Norge og andre land. Slike som gjør at kraften fra vindkraft til havs kan sendes både til Norge og utlandet for å skape lønnsomhet for næringen.

Jeg kan også legge til at Høyre har foreslått å bygge ut mer kraft i vernede vassdrag, og mener at regjeringen ikke leverer godt nok på fastprisavtaler på strøm for bedrifter.

Alle disse forslagene og innvendingene kan man være enig eller uenig i, og det rokker uansett ikke ved at Ap og Høyre enes om de store linjene i det som er den mest krevende saken for tida. Men at velgerne kan oppfatte det som en annen holdning til den krevende kraftsituasjonen vi står i nå, er helt åpenbart.

Forstå meg rett: velgerne er som regel ganske opplyste. At man kan tolke Høyre som mer utålmodige bør likevel ikke være vanskelig å skjønne. Grunnen er så enkel som at partiet ikke sitter i regjering. Da kan man mase på løsninger i stedet for å bruke tid på å lage dem.

Erna Solberg har påpekt at strømprisene ville vært de samme med henne som statsminister. Det har hun helt rett i. Det betyr ikke nødvendigvis at velgerne oppfatter det slik.

Når mange ser ut til å peke på at det er umulig at Høyre kan vokse på strømkrisa, så er jeg ikke enig. Det er mange grunner til at partiet kan det. Strøm kan være nesten like viktig som Solberg.

En annen av Høyres mange fordeler for tida, er at lederdebatten er snudd på hodet sammenliknet med Ap sin.

Støre er upopulær, men har ingen realistiske arvtakere nå. Solberg er på sin side ubestridt, men det er få som trenger lang tenketid på å gi deg to-tre navn som kunne tatt over ledelsen av partiet i morgen dersom Solberg måtte trekke seg.

Sånn sett skiller situasjonen i Høyre seg også diametralt fra den Arbeiderpartiet opplevde før Jens Stoltenberg ga seg som partileder. Da fløy Jonas Gahr Støre skyhøyt på popularitetsmålingene, og var i flere av dem mye mer populær enn Stoltenberg selv. Det byttet utgjorde i seg selv ikke noe problem for Arbeiderpartiet.

For denne omgang ser Høyre ut til å beholde den som er partiets sterkeste kort. Ingen andre kan måle seg med Erna Solbergs popularitet og kjendisfaktor. De to nestlederne, Tina Bru og Henrik Asheim, og den tidligere utenriksministeren Ine Marie Eriksen Søreide har vært pekt på som de mest aktuelle etterfølgerne. Men ingen av dem kan skilte med samme stjernestatusen som Erna kan.

Det gir stamina i skiftende politiske omgivelser. Nå kan Høyre vokse på folkelig misnøye mot regjeringens strømpolitikk, selv om dere egen er nesten helt lik. Det kan de også klare på neste sak regjeringen sliter med å håndtere og fortelle sin historie om.

PS: Sondre Hansmark er innvalgt som tredje vara til Stortinget for Venstre. Han er nå ansatt som kommentator i Dagbladet, utmeldt fra partiet og vil i tilfelle møte som uavhengig representant.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer