«Blackface» er ikke noe nytt i Norge, verken som overtydelig rasistisk karikering eller hvite personer som har malt seg mørkere i huden for å spille en karakter. Dette har vi lang tradisjon med, og det har blitt forsøkt kritisert i over 80 år. Den første sorte etablerte artisten i Norge, Ruth Reese, klaget på blackface på NRK i 1960.
Skuespillerne ved Nordic Black Theatre prøvde å løfte debatten da Geir Kvarme ble sminket sort, med store lepper og falske dreadlocks, i «Engler i Amerika» på Nationaltheatret i 1994. Scenekunstner og medgrunnlegger av kunstkollektivet Queendom, Hannah Wozene Kvam, prøvde å løfte debatten i 2013, etter at Else Kåss Furuseth stilte med brunkrem, afroparykk og store, røde lepper for å karikere Oprah Winfrey på TV 2s høstlansering.
Dette finnes mange eksempler. Men nå i høst har det skjedd noe nytt: Offentligheten har også plukket opp problemstillingen, etter at TVNorge ville fjerne «Nissene over skog og hei» fra arkivet sitt. Og debatten har ikke kun rast på sosiale medier, men også i de nasjonale mediene, og uttrykk som krenkehysteri og krenkorama har vært gjengangere.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger