«Blackface» er ikke noe nytt i Norge, verken som overtydelig rasistisk karikering eller hvite personer som har malt seg mørkere i huden for å spille en karakter. Dette har vi lang tradisjon med, og det har blitt forsøkt kritisert i over 80 år. Den første sorte etablerte artisten i Norge, Ruth Reese, klaget på blackface på NRK i 1960.

Skuespillerne ved Nordic Black Theatre prøvde å løfte debatten da Geir Kvarme ble sminket sort, med store lepper og falske dreadlocks, i «Engler i Amerika» på Nationaltheatret i 1994. Scenekunstner og medgrunnlegger av kunstkollektivet Queendom, Hannah Wozene Kvam, prøvde å løfte debatten i 2013, etter at Else Kåss Furuseth stilte med brunkrem, afroparykk og store, røde lepper for å karikere Oprah Winfrey på TV 2s høstlansering.

Dette finnes mange eksempler. Men nå i høst har det skjedd noe nytt: Offentligheten har også plukket opp problemstillingen, etter at TVNorge ville fjerne «Nissene over skog og hei» fra arkivet sitt. Og debatten har ikke kun rast på sosiale medier, men også i de nasjonale mediene, og uttrykk som krenkehysteri og krenkorama har vært gjengangere.