Hurra for Jazz-Norge

Norsk jazz er mer spennende enn amerikansk jazz, meldes det i New York Times.

NEW YORK (Dagbladet): De norske musikerne Nils Petter Molvær og Bugge Wesseltoft prydet lørdag nesten hele forsida av kultursidene til New York Times. Meldingen er at skandinavisk og fransk jazz er mye mer spennende enn amerikansk jazz. Og Norge leder an.

  • I årevis har amerikanere sett på europeisk jazz med samme overbærenhet som de har sett på japansk baseball. Nå er det europeerne som smiler overbærende av amerikansk jazz, skriver New York Times.

Avisa siterer Bugge Wesseltoft som talsmann for de nye strømningene: «Jeg synes amerikansk jazz har stoppet opp i 70- og 80-åra. Jeg har ikke hørt ei interessant amerikansk plate de siste 20 åra. Jazzen er satt på museum, og alt som blir presentert er gjort før.»

  • Diskusjonen er ikke ny i USA. Da Ken Burns' store jazzserie ble sendt på amerikansk tv i vinter, gikk debatten høyt om serien virkelig beviste museumstilstanden. Wynton Marsalis fikk så hatten passet som gjennomgangsfigur i tv-serien. Marsalis hadde utelatt alt som smakte av ny og eksperimentell jazz. Selv Miles Davis fikk begrenset plass.
  • Når New York Times vier så mye plass til diskusjonen om jazzens framtid, er tida tydeligvis moden for skikkelig ettertanke i USA. At søkelyset rettes mot Skandinavia og Norge, kommer sikkert ikke som noen overraskelse for norske musikere. I lang tid har dyktige yngre og eldre musikere jobbet fram en variert jazzform hvor de kombinerer samtidas musikalske uttrykk, også elektronisk, med røttene fra amerikansk jazz. De har gitt unge mennesker jazzen tilbake, og blomstringen er synlig på alle jazzfestivaler i Europa.

New York Times løfter fram navn som Molvær og Wesseltoft, men svenske Esbjörn Svenssons Trio (EST) og franskmennene Malik Mezzadri og Julien Lourau hører også til de spennende musikalske navnene.

  • - Europeisk jazz er ikke hva jazz en gang var. Den konkurrerer heller ikke med den tradisjonelle jazzen av i dag. Hvis jazzhistorien forteller oss noe, er det at musikken inntil for et drøyt tiår siden var en refleksjon av tida man levde i. Og europeisk jazz er uten tvil musikk av vår tid, skriver Stuart Nicholson i New York Times.

New York-avisa viser til Jan Garbarek som inspirasjonskilde for skandinavisk jazz, men sier at den kontemplative nordiske tonen ble dempet til fordel for dance-baserte rytmer.

Jazz i USA er blitt som opera i Italia. Nytenkning vekker anstøt hos konformistene. Og så dukker det alltid opp noe spennende et annet sted.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.