Sist sommer kunne den forrige regjeringen skryte av at Norge var «verdensmester» i pandemihåndtering, ifølge en uoffisiell kåring i Bloomberg. Nå setter vi rekorder i smittespredning og er blitt en sinke når det gjelder vaksinering og testing. Hvordan kunne situasjonen snu så fort? En rekke uheldige beslutninger denne høsten har bidratt til at vi i praksis opplever en ny nedstengning denne vinteren.

Selv om ansvaret ligger hos den nye regjering, skal den ikke ha skylda alene. Tvert om bør Erna Solberg og daværende helseminister Bent Høie ta selvkritikk for måten landet ble gjenåpnet på. Med norske flagg på scenen, klemming og oppfordring til «one night stands», slapp de landet løs til en ellevill fest, som om pandemien hadde forduftet over natta. Riktignok overrakte Høie tommestokken til arvtakeren som en påminnelse om enmeteren, men den norske gjenåpningen var altfor optimistisk. I Danmark ble det også løsnet på restriksjonene, men med påminnelser om at dette langt fra var over. Danskene fortsatte å ta forholdsregler.

Nordmenn tok signalene fra Solberg og begynte å oppføre seg som før pandemien. Langt verre, helsemyndighetene synes også å ha senket skuldrene. TISK-regimet ble kraftig redusert og prioriteringer endret. Samtidig som regjeringen satte som mål å gi alle over 65 år en tredje vaksinedose, en såkalt boosterdose, før jul, sendte Folkehelseinstituttet (FHI) ut en instruks til kommunene om å prioritere influensavaksine framfor boosterdosen. I en måned, mens smittetallene økte dramatisk, gjorde kommunene som FHI ba om til det plutselig kom kontrabeskjed. Nå tar FHI med rette selvkritikk for å ha prioritert feil og gjennom det forsinket vaksineringen og belastet kommunene unødvendig. Resultatet er at Norge er blitt en vaksine-sinke.