KOMMENTARER

Etiopia

Hva brast så høyt?

Et år etter at statsminister Abiy Ahmed startet krigen mot tigrayene, truer de med å ta hovedstaden. Hva brast så høyt? Er det lyden av Etiopia som går i oppløsning? Spør Morten Strand.

FÅR OGSÅ STØTTE: Demonstrasjon i Etiopias hovedstad Addia Ababa til støtte for statsminister Abiy Ahmed. Foto AP / NTB
FÅR OGSÅ STØTTE: Demonstrasjon i Etiopias hovedstad Addia Ababa til støtte for statsminister Abiy Ahmed. Foto AP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Digresjonen først: Den mest kjente dialogen i de norske kongesagaene er den mellom heltekongen Olav Tryggvason, og sagaenes altmuligmann Einar Tambarskjelve, for anledningen i rollen som den fremste blant skarpskyttere. Under slaget ved Svolder brister Einars bue i kampens hete, og det er kongen som spør hva som brast så høyt. Einar svarer at det var «Norge av din hånd, konge». Så får Einar kongens bue, og legger an pila med følgende ord: «For veik, for veik er kongens bue». Dialogen er for alltid frampeket mot det tapte slag.

NEKTET Å SVARE: Da fredsprisvinner Abiy Ahmed ankom Oslo mandag kveld, nektet han å svare på Dagbladets spørsmål om hans regjering er ansvarlig for tortur og drap i det sørlige Etiopia. Reporter: Trym Mogen. Video: Madeleine Liereng / Dagbladet Vis mer

Så dagens virkelighet: 35 kilometer utenfor den etiopiske hovedstaden Addis Abeba (Den nye blomst) står den tigrayiske frigjøringsfronten (TPLF). Den har frigjort hele Tigray-provinsen etter at den etiopiske statsministeren og vinneren av Nobels fredspris i 2019, Abiy Ahmed, angrep den for et år siden. Og den har rykket langt inn i amharenes land, som er den statsbærende etnos i Etiopia gjennom hundrevis av år, og erobret byer og trafikk-knutepunkter. Før helga laget de en allianse med oromoenes frigjøringsfront, og åtte andre opposisjonsgrupper. Oromoene er den største etniske gruppa i Etiopia, og mens tigrayene holder til nord i landet, så ligger Addis Abeba som en øy i Oromoland, og har etnisk amharisk flertallsbefolkning.

Kampbildet kan altså minne litt om det Olav Tryggvason var i da han ble beskutt om bord på sitt skip Ormen Lange for litt over 1000 år siden. Og regjeringen til Abiy begynner å oppføre seg deretter. Statsministeren ber folket om dets «ofre» for å redde landet fra opprørshærene, og det organiseres væpnete enheter, i tillegg til den føderale hæren og amhariske militsgrupper, for å forsvare hovedstaden. Abiys informasjonssjef trekker den sterke oppfordringen enda et stykke lenger, og sier rett og slett:

- For oss etiopiere er det å dø for vår suverenitet, enhet og identitet en ære.

Sagaen om det ærefulle selvmordet, altså. Ikke så attraktivt kanskje, men for øvrig ikke så ulikt det Olav Tryggvason valgte, da han trolig kunne stukket av fra Svolder, men i stedet valgte å slåss mot overmakten, og dø. Situasjonen i Etiopia har fått vestlige land til å oppfordre sine borgere til å forlate landet. Også Norge tømmer sin ambassade for de aller fleste medarbeidere og familier. Og analytikere er stort sett enige om at tida for forhandlinger kan være forbi. For hva skal tigrayene forhandle om etter sin oppsiktsvekkende militære framgang? Og offiseren Abiy, skal han forhandle om egen abdikasjon før han har prøvd å slåss om hovedstaden?

Abiys Ahmeds fall er - allerede før et eventuelt slag om Addis - så oppsiktsvekkende som man kan få det. Han er statsministeren som for et år siden lovte et kort felttog i Tigray for å straffe provinsen for sine aspirasjoner om løsrivelse. Men etter det korte felttoget dro de erfarne soldatene i TPLF opp i fjellene, mens Abiy stanset matforsyningen, som gjør at hungersnød truer store deler av befolkningen. TPLF kom tilbake i vår og står altså nå bare noen mil fra Addis, mens rapporter om massakrer og massevoldtekter kommer fra begge sider av fronten.

Sist gang TPLF sto utenfor hovedstaden var for 30 år siden. Da unngikk man blodbad fordi den fryktete sovjet-støttete diktatoren Mengistu Haile Mariam flyktet, og man forhandlet fram en relativt fredelig maktovertakelse i London. Så styrte TPLF i et slags etnisk basert diktatur, der tigrayene, som bare er seks prosent av befolkningen, undertrykket de andre etniske gruppene. Og i 2018 ble Abiy i et utypisk kompromiss statsminister.

Men mens Mengistu var forhatt av de aller fleste for 30 år siden, er ikke det samme tilfellet med Abiy. Ved valget i juni i år vant han stort. Og selv om valget var preget av at flere boikottet det, og av at det ikke kunne avholdes noen steder på grunn av krig og sikkerhetssituasjonen, så ga valget Abiy legitimitet til å styre.

Men ikke til de som skjer nå. For med både tigrayer og oromoer utenfor Addis Ababas grense så foregår det nå en heksejakt på etniske tigrayer i hovedstaden. Abiy har innført unntakstilstand i Addis, og snakker om behovet for å bekjempe «terrorister», som sikkerhetsstyrkene oppfatter som kodeord for tigrayer. Er det stille før stormen? Vil et slag om Addis utløse et etnisk blodbad som får det jugoslaviske til å likne på en familiekrangel? Og hvordan vil dette eventuelt utspille seg i en by med fem millioner innbyggere?

Det som uansett allerede har skjedd er at bobla rundt fredsprisvinner Abiy Ahmed brast så høyt at alle kunne se tidenes trolig aller mest mislykkete fredsprisvinner avklemt.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer