KOMMENTARER

QAnon og konspirasjonsteorier:

Hva kan gjøres med konspirasjonsteoretikerne?

Det er nesten umulig å få de som tror på konspirasjonsteorier til å snu, fordi den som argumenterer mot, fort oppfattes som en del av konspirasjonen. Men det finnes håp.

KREVENDE: Når konspirasjonsteoretikere og de som prøver å få dem til å tenke annerledes skal snakke sammen, er det umulig å møte på halvveien. Her er Jacob Anthony Chansley, også kjent Jake Angeli - kanskje enda bedre kjent som «QAnon-sjamanen», utenfor - og før - Kongressen-stormingen. Foto: NTB
KREVENDE: Når konspirasjonsteoretikere og de som prøver å få dem til å tenke annerledes skal snakke sammen, er det umulig å møte på halvveien. Her er Jacob Anthony Chansley, også kjent Jake Angeli - kanskje enda bedre kjent som «QAnon-sjamanen», utenfor - og før - Kongressen-stormingen. Foto: NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Etter krisen kommer selvransakelsen — kanskje ikke hvis du er Donald Trump, men hvis du er de fleste andre. Stormingen av kongressbygningen i Washington D.C. av tusenvis av Trump-tilhengere, rasende på grunn av et ikke-eksisterende tilfelle av valgfusk, var en slik hendelse som kan få både samfunn og enkeltpersoner til å gå i seg selv.

Både i USA og her stilles spørsmål om hvordan det kunne gå så langt. Hva «vi», vi som har sett med stigende uro på hvordan presidentens tilhengere har blitt stadig mer desinformert, kunne gjort. Men hva kunne egentlig vært gjort? Og hva kan egentlig gjøres?

GRUSOMT: Donald Trump maner sine tilhengere til å demonstrere ved Capitol Hill. Video: AP Vis mer

Konspirasjonsteorier som QAnon, som går ut på at Trump jobber i hemmelighet for å bryte ned en hemmelig, satanistisk pedofiliring bestående blant annet av fremstående demokratiske politikere, er ikke bare ødeleggende for tilliten til de politiske institusjonene. Den river også familier i fillebiter. Det er etter hvert blitt mange vitnesbyrd fra fortvilte amerikanere som har sett ektefeller, søsken og foreldre synke ned i konspirasjonshullet, i den grad at det ikke lenger er mulig å ha normale samtaler.

Men saken er at det nærmest er umulig å få noen til å snu når de først har blitt sugd inn av konspirasjonsteoriene. Konspirasjonsteorienes natur gjør at de som prøver å overtale venner og slektninger om at det de tror på ikke stemmer, fort blir sett på som i beste fall godtroende, i verste fall en del av konspirasjonen.

Det er også kjennetegn ved Kongress-stormernes og QAnon-folkets konspirasjonsteorier som gjør dem enda vanskeligere å imøtegå. Det påpeker statsviterne Nancy Rosenblum og Russell Muirhead i sin bok om de siste årenes konspirasjonstenkning, «A Lot of People Are Saying». Rosenblum og Muirhead skriver at konspirasjonsteorier lever i beste velgående både på venstresiden og høyresiden, men at de siste årenes konspirasjonsteorier på den amerikanske høyresiden minner mer om ideen om en konspirasjon uten noen bestemt teori bak.

Det er snakk om et verdensbilde som er vagt og som vokser organisk i alle retninger. Det er en tenkning som er basert på mantralignende gjentagelser og bekreftelser, valget er «rigged», «noen» sier, snarere å lene seg på ideer om konkrete planer og forfalskede bevis. Men denne vagheten, der det holder å tro at «noe» er galt, gjør det også enklere å skli unna motargumenter og logiske forklaringer fra en motpart. Og det gjør det desto farligere for republikanske politikere å knytte sin skjebne til konspiratorikernes, fordi teoriene i liten grad er basert på ideologi eller et konkurrerende samfunnssyn. De kan derfor ikke forvente å få noen lojalitet tilbake, noe de siste ukene har vist.

Men også Rosenblum og Muirhead virker noe rådville når de skal prøve å finne et botemiddel mot denne utviklingen. De mener det kan hjelpe hvis politikere og offentlige tjenestemenn konsekvent konfronterer konspiratorikerne, og passer på å «utøve demokrati», det vil si å holde seg strengt til demokratiske normer og forklare hvorfor de gjør det. Men all den tid det kan betale seg for politikere å stryke konspiratorikerne medhårs, på meningsmålinger og i valg, spørs det om ikke disse forslagene er for idealistiske.

Her til lands har forskerne Asbjørn Dyrendal og Daniel Jolley skrevet om tegnene som tyder på at «vaksinering» er noe av det mest effektive mot konspirasjonsteorier. Det vil si at folk, og da helst unge mennesker og skoleelever, informeres om historiske fakta og om at det finnes konspirasjonsteorier som fordreier dem før de rekker å støte på teoriene selv. I noen grad hjelper det også å vise til fakta og alternative, mer logiske forklaringer på det konspirasjonsteoretikerne tror på.

Da Barack Obama la frem fødselssertifikatet sitt, etter at Donald Trump og andre hadde påstått i lang tid at han egentlig var født i Kenya, førte det faktisk til at færre trodde på de falske ryktene, selv om mange fortsatt holdt hardnakket på at også dette måtte være et bedrag. Og psykologer som har uttalt seg for å hjelpe frustrerte venner og familiemedlemmer, er entydige: Det å bli sint, oppgitt eller hånlig i møte med en som tror på en konspirasjonsteori, virker som regel mot sin hensikt. Det som kan ha en effekt, er tålmodige og åpne samtaler, og forsikringer om at de stadig har en annen tilhørighet, i familien og vennekretsen, som de kan vende tilbake til.

Dette er viktig, fordi den som skal forlate en konspirasjonsteori, ikke bare må forlate en idé, men også en fellesskap. Men det er uhyre vanskelig, fordi det ikke finnes noen nøytral grunn mellom de som tror på konspirasjonsteorien og de som avfeier den. Står du overfor noen som oppriktig tror at Hillary Clinton leder en pedofiliring er det vanskelig å møtes på halvveien. Det er ingenting å gi. Det er et juv mellom dere, der den ene må komme over til den andre.

Det er veldig, veldig krevende å få til. Men det er ikke umulig, og det må forsøkes, jevnlig og tålmodig.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer