Wisting-feltet ble først ansett for å være ulønnsomt, men med Corona-gavedryss fra staten på skattebetalernes regning, kan det nå starte opp likevel.

Feltet ligger i et svært sårbart område, hvor det aldri burde blitt boret etter olje. Samfunnsøkonomisk er prosjektet en tikkende bombe som kan påføre staten store kostnader, men på grunn av de generøse subsidiene, kan Equinor likevel gå i pluss.

Denne typen pengedryss til klimafiendtlig aktivitet, som vil forlenge oljealderen og sette det grønne skiftet på pause, gjøres mulig blant annet fordi man ved navngivning av plattformer og oljefelt, driver en omfattende grønnvasking – eller kanskje snarere heltevasking – av prosjektene.

Polfarere, krigshelter og sagakonger brukes over en lav sko for å legitimere en virksomhet som våre barnebarn vil dømme oss hardt for ikke å ha startet avviklingen av for lenge siden.

Her er en idé, som jeg håper navneavdelingen i Olje- og energidepartementet tar til seg:

Begynn å gi plattformer og oljefelt navn etter de virkelige «heltene» i arbeidet med å forlenge verdens mest skadelige og uansvarlige industri.