Wisting-feltet ble først ansett for å være ulønnsomt, men med Corona-gavedryss fra staten på skattebetalernes regning, kan det nå starte opp likevel.
Feltet ligger i et svært sårbart område, hvor det aldri burde blitt boret etter olje. Samfunnsøkonomisk er prosjektet en tikkende bombe som kan påføre staten store kostnader, men på grunn av de generøse subsidiene, kan Equinor likevel gå i pluss.
– Gjenbruk er framtida
Denne typen pengedryss til klimafiendtlig aktivitet, som vil forlenge oljealderen og sette det grønne skiftet på pause, gjøres mulig blant annet fordi man ved navngivning av plattformer og oljefelt, driver en omfattende grønnvasking – eller kanskje snarere heltevasking – av prosjektene.
Polfarere, krigshelter og sagakonger brukes over en lav sko for å legitimere en virksomhet som våre barnebarn vil dømme oss hardt for ikke å ha startet avviklingen av for lenge siden.
Her er en idé, som jeg håper navneavdelingen i Olje- og energidepartementet tar til seg:
Olje-Olas suksessoppskrift
Begynn å gi plattformer og oljefelt navn etter de virkelige «heltene» i arbeidet med å forlenge verdens mest skadelige og uansvarlige industri.
Noen forslag:
Lawrence G. Rawl – På 80- og 90-tallet ansvarlig for å holde ExxonMobil og andre oljeselskapers viten om koblingen mellom CO2 og skadelige klimaendringer, hemmelig for resten av verden.
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen – Tidligere stabssjef for Jens Stoltenberg og frem til i år leder for Norsk olje og gass. Utrettelig forkjemper for at lutfattige land skal kutte sin oljeproduksjon, mens Norge skal fortsette som før.
Donald J. Trump – Utgående amerikansk president som har gått til krig mot Parisavtalen og fornybar energi. Har nå satt igang en prosess for å omdanne naturreservatene i Alaska til oljefelt.
Listen kan naturligvis gjøres mye lenger. Lykke til i arbeidet!
