DEBATT

Koranbrenning:

Hva skiller mellom hat og kritikk?

Å brenne hellige skrifter som en offentlig ytring er en svært aggressiv måte å kritisere en tro.

KRITISK: SIAN har i flere sammenhenger ytret seg svært kritisk til muslimer som gruppe. På deres nettside står det blant annet at de vil «deportere de shariatilbøyelige […] De bærer på en voldskultur som de ikke kan slippe så lenge de er uintegrerbare og shariatilbøyelige», skriver kronikkforfatteren. Her bruker politiet tåregass mot flere personer som gikk løs på gjerdene under en SIAN-markering i Sandefjord for noen uker siden. Foto: Geir Eriksen / NTB
KRITISK: SIAN har i flere sammenhenger ytret seg svært kritisk til muslimer som gruppe. På deres nettside står det blant annet at de vil «deportere de shariatilbøyelige […] De bærer på en voldskultur som de ikke kan slippe så lenge de er uintegrerbare og shariatilbøyelige», skriver kronikkforfatteren. Her bruker politiet tåregass mot flere personer som gikk løs på gjerdene under en SIAN-markering i Sandefjord for noen uker siden. Foto: Geir Eriksen / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Etter voldelige påskeopptøyer i Sverige, i kjølvannet av den rasismedømte Rasmus Paludans koranbrenning, har også Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) hevet seg på pyrotrenden. I den forbindelse har det oppstått en debatt om koranbrenning er lov, eller om det er en straffbar hatytring.

Ifølge straffeloven § 185 er det straffbart å framsette offentlig en diskriminerende eller hatefull ytring. Det presiseres at det er snakk om en ytring som truer, forhåner, fremmer hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av, blant annet, deres religion. På bakgrunn av dette har Høyesterett tegnet opp et skarpt skille mellom såkalt religionskritikk og hatytringer mot trossamfunnet som gruppe.

I en dom fra 2020, om uttalelser rettet mot den prisbelønte forfatteren Sumaya Jirde Ali, skrev for eksempel domstolen «I rettspraksis er det […] trukket et skille mellom kritiske ytringer om et emne, enten dette er av politisk, kulturell, religiøs eller annen art, og ytringer som angriper en eller flere personer».

Derfor sier de fleste jurister, inkludert Abid Raja, og rettsvitenskapelige forskere at det er lov å brenne Koranen – fordi det er en form for religionskritikk, altså en ytring som er myntet på selve religionen, ikke de religiøse som mennesker. Og der står vi i dag. Det er loven, fordi Høyesterett dømmer i siste instans.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer