DEBATT

Atomvåpenkappløp

Hva velger Norge nå?

Storbritannia legger planer for å øke sitt atomvåpenarsenal, og de begrunner det med at naboland, som Norge, trenger deres beskyttelse.

HELOMVENDING: Storbritannia øker sine atomvåpen med 45, istedet for, som planlagt, å senke med 35. Vil vi la våre allierte bryte med Ikkespredningsavtalen, eller tar vi tydelig avstand fra atomvåpen og slutter oss til FNs forbud, spør innsenderen. Foto: Shutterstock/NTB
HELOMVENDING: Storbritannia øker sine atomvåpen med 45, istedet for, som planlagt, å senke med 35. Vil vi la våre allierte bryte med Ikkespredningsavtalen, eller tar vi tydelig avstand fra atomvåpen og slutter oss til FNs forbud, spør innsenderen. Foto: Shutterstock/NTB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Denne uken kom nyheten om at Storbritannia øker taket for antall kjernefysiske stridshoder de kan besitte med over 40 prosent. Dette er stikk i strid med Storbritannias forpliktelser under Ikkespredningsavtalen til å ruste ned og fremforhandle en traktat om total nedrustning av atomvåpen.

Storbritannia har i dag 215 atomvåpen, hvert beregnet til å ha en sprengkraft 15 ganger kraftigere enn bomben USA slapp over Hiroshima i 1945. De har tidligere hatt mål om å redusere antallet til 180, men gjør nå helomvending og setter opp taket til 260 atomvåpen. Med dette fyrer Storbritannia opp under et farlig våpenkappløp mellom verdens atomvåpenstater.

Mens britene sliter med å håndtere en pandemi, og Unicef i Storbritannia har begynt å dele ut mat til fattige barn, velger altså den britiske regjeringen å prioritere økte ressurser på masseødeleggelsesvåpen.

Ved bruk av atomvåpen, enten det er en ulykke eller en villet handling, vil ingen kunne gi nødvendig hjelp. Ødeleggelsene vil være for store og strålingsfaren for høy. En atomkrig kan utslette verden slik vi kjenner den. Nettopp anerkjennelsen av de katastrofale humanitære konsekvensene og den eksistensielle trusselen atomvåpen utgjør, er grunnen til at FN, NATO og Norge har slått fast at målet er en verden fri for atomvåpen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer