En vurdering av russiske interesser og militære kapasiteter antyder at Russland ønsker NATO-sikkerhetsgarantier, framfor nok en krig i Ukraina. Man kan tenke seg at Russland ønsker direkte kontroll over det separatistkontrollerte øst-Ukraina.

Men området har ikke strategisk betydning på samme måte som Krim, og en inngripen vil underminere forsøk på å framstille separatismen som et lokalt fenomen uten russisk støtte. Samtidig har status quo fordeler: Ukrainsk Nato-medlemskap hindres og innflytelsen over separatistrepublikkene kan brukes som pressmiddel.

Mer ambisiøs ville en innmarsj ned mot Azovhavet i sør – f.eks. til havnebyen Marupol – vært. Enda mer ambisiøst ville en fullskala invasjon med siktemål mot for eksempel Kiev vært. Så hva har Russland å tjene på invasjon? Økonomisk ville Russland tapt stort på kort og mellomlang sikt. På lang sikt har også Putin-regimet et biologisk endepunkt.

Regimets popularitet økte etter Krim-anneksjonen. Men en større invasjon kan føre til tap av langt flere menneskeliv enn hittil. USA- og EU-sanksjoner ville blitt skjerpet, og NATO-land ville økt både forsvarsbudsjettene og det politiske presset. Med mulig unntak for separatistkontrollert Ukraina ville en okkupasjon også krevd store ressurser til sikkerhetstiltak overfor en fiendtlig innstilt befolkning.