KOMMENTARER

Hvem får politisk kontroll på krafta?

Til våren blir det kamp om kraftpolitikken på landsmøtene. Hvis ikke regjeringspartiene får politisk kontroll på krafta i egne rekker, kan energipolitikken stå foran endringer.

STRØMOPPRØR: Trond Giske under landsmøtet til Arbeiderpartiet i Folkets Hus i Oslo i 2019. Til våren blir han sentral i det som kan bli et strømopprør samme sted. Foto: Terje Pedersen / NTB
STRØMOPPRØR: Trond Giske under landsmøtet til Arbeiderpartiet i Folkets Hus i Oslo i 2019. Til våren blir han sentral i det som kan bli et strømopprør samme sted. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

«Vi må få politisk kontroll på krafta». Det har vært et av de mest brukte slagordene til de som jobber imot regjeringens energipolitikk. Slagordet rommer flere betydninger, men har særlig vært uttrykk for et ønske om å gripe inn i strømmarkedet ved å sette en fastpris, eller ved å strupe eksporten.

Som slagord er det effektivt, selv om det er misvisende. Det er politisk kontroll. Stortingsflertallet har bestemt kraftpolitikken, det har vedtatt energiloven og bygging av strømkabler. Flertallet har ivret for vindkraftprosjekter som skulle gi stort kraftoverskudd og eksportkapasitet, og siden trukket i bremsen.

Å kreve «politisk kontroll over krafta» er altså et slag i lufta. Men det fenger.

Og regjeringen bør kanskje la seg inspirere, i alle fall når det gjelder kontroll. Regjeringen har nemlig et sterkt behov for å få politisk kontroll på kraftdebatten i egne rekker.

Nå spriker det i alle retninger.

FORSVARER SEG: Dokumentarfilmen «Trond Giske - Makta rår» har norgespremiere 11. mars. Video: UpNorth Films Vis mer

Ulike fraksjoner bruker strømdebatten til å posisjonere seg, og snart venter landsmøtene. Senterpartiet skal ha sitt i slutten av mars. Arbeiderpartiet landsmøte er i mai. Et strømopprør på et av disse møtene kan bli dramatisk og true linja som regjeringen har lagt seg på.

Og hva er den, egentlig?

Det er ikke helt urimelig å stille spørsmålet. Trykket i strømpris-saken er så stort at Støre og hans statsråder har stått under nær kontinuerlig kryssild, med forslag fra høyre og venstre.

Den som følger med kan se mønsteret i hva regjeringen står for, og oppfatte hva den mener er løsningen. Støre sa det gjentatte ganger i spørretimen i Stortinget for et par uker siden: Mer kraftutbygging, mer nett og mer strømsparing. Koblingen til Europa må bestå.

Samtidig har regjeringen hatt behov for å vise at den ikke i utgangspunktet vil avvise forslag til løsninger. Alle steiner skal snus, og så videre.

Det har skapt pressmuligheter, og det er ikke bare politiske utfordrere fra høyre og venstre som har benyttet seg av dette. Kryssilden har stått internt i partiene – særlig i Ap og blant deres nære venner i LO.

Dagbladet har skrevet om hvordan olje- og energiminister Terje Aasland har måttet roe gemyttene i egen stortingsgruppe, og delvis har lykkes med det ved å signalisere en ny innretning på strømstøtten. Den kan bli endret fra å ta utgangspunkt i snittpris per måned, til å beregnes ut fra strømprisen time for time.

Dette har likevel vært langt fra nok til å stille stormen. Og det er mange som rir på bølgene.

Arbeiderpartiet har satt ned et eget energiutvalg, i tillegg til regjeringens energikommisjon. Til å lede Ap’s utvalg har Støre plukket den unge, ambisiøse Stavanger-ordføreren Kari Nessa Nordtun. Valget er ikke unaturlig. Hun er regnet som lojal, og hun er ordfører i energihovedstaden.

Valget har likevel sine utfordrende sider. I Rogaland-regionen har motstanden mot vindkraftutbygginger vært sterk, og debatten har vært preget av fylkets naturlige egeninteresse i olje- og gassindustrien. Stavanger Aftenblad er kanskje den regionavisa i landet som har vært tydeligst i opposisjon mot energipolitikken, blant annet med motstand mot krafteksport.

Kari Nessa Nordtun må forholde seg til alt dette. Kanskje var det derfor hun på et medlemsmøte i forrige uke hos Trond Giskes lokallag, Nidaros, åpnet for å utfordre EØS-avtalen i strømpolitikken?

Det er det stikk motsatte av hva både statsminister Støre og Olje- og energidepartementet har sagt.

Denne uka var Fellesforbundets mektige leder, Ap-sentralstyremedlemmet (og aspirerende LO-leder) Jørn Eggum ute med samme budskap i avisa Klassekampen. Han var for sikkerhets skyld ute flere steder samtidig, med litt ulike budskap. I andre medier la han vekt på å forbedre strømstøtten eller å sette en fastpris.

Som en rutinert rev som har lusket rundt lenge i Ap og fagbevegelsen har Eggum sikret seg flere utganger – både i opprørernes og regjeringens retning.

Og når vi snakker om Ap-rever: Trond Giske har naturligvis en plan, som min kommentator-kollega Sondre Hansmark spekulerte i forrige uke. Denne uka ble den kommunisert åpent i en nyhetssak i Dagbladet.

Giske legger opp til et aldri så lite strømkupp på Ap-landsmøtet. Lokallaget skal utarbeide et resolusjonsforslag om strøm som kan gå videre til landsmøtet. På grunn av medlemsveksten er det stor sjanse for at lokallagets forslag vil kunne komme så langt.

Overfor Dagbladet presenterer Giske det nærmest som en trussel. Innholdet i resolusjonsforslaget vil avhenge av hva regjeringen gjør i mellomtida, sier Giske – og legger til at han er «sikker på at Arbeiderpartiet ikke mener det er kompensasjonsordninger og støttepakker som er oppskriften på å et mer rettferdig strømmarked».

Han taler altså regjeringen midt imot. Giske vil ta det man kaller «politisk kontroll over krafta». I realiteten utfordrer han dermed på samme tid hvem som har politisk kontroll i Ap.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer