DEBATT

Overgrep mot kvinner

Hvis jeg var en kvinne

Det var en natt for mange år siden at det plutselig gikk opp for meg med et sjokk hvordan det er å være kvinne.

UTRYGGE: Kvinner snakker nå om angsten for å ferdes ute etter mørkets frembrudd. Alltid se seg godt rundt, krysse over til et annet fortau hvis et rastløst, søkende blikk hviler for lenge på dem, skriver Carsten Jensen. Foto: Shutterstock/NTB
UTRYGGE: Kvinner snakker nå om angsten for å ferdes ute etter mørkets frembrudd. Alltid se seg godt rundt, krysse over til et annet fortau hvis et rastløst, søkende blikk hviler for lenge på dem, skriver Carsten Jensen. Foto: Shutterstock/NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Det var i New York på midten av 1980-tallet, ei tid da byen var beryktet for sin kriminalitet. Jeg var ung og skulle selvfølgelig oppføre meg dumdristig, med trykk på første stavelse. Jeg gikk gjennom Harlem, som på den tida minnet om en bombet ruinby med branntomter over alt. Jeg spaserte rundt i South Bronx, der gatene var farlige som i en krigssone. Jeg tok subwayen midt på natta. Jeg hadde mørkt, halvlangt år, gikk i skinnjakke og jeans, og gled godt inn i bybildet. Jeg var en mann. Det skjedde aldri noe.

Jeg hadde lånt en leilighet på Lower East Side, og en natt i tretida gikk jeg av på den nærmeste subway-stasjonen. Det var ingen trafikk. Jeg kan fremdeles huske det, disse uendelige gatene midt i en av verdens mest summende metropoler, som i dette øyeblikket var så underlig tomme for mennesker og biler.

En enslig kvinne gikk foran meg på fortauet. Da hun kom fram til en sidegate svingte hun rundt hjørnet. Jeg skulle samme vei. Så skjedde det. Kvinnen var kanskje 100 meter foran meg, en ensom figur i et øde gatebilde. Plutselig la hun på sprang. Lyden av de klaprende hælene var den eneste lyden i gata, og jeg kunne fremdeles høre den.

Jeg forsto med en gang at det var jeg som var årsaken til kvinnens flukt. Hun var redd for meg. Jeg fikk den absurde tanken at jeg måtte løpe etter henne og forsikre henne om at angsten var ubegrunnet. Jeg droppet selvfølgelig straks den idiotiske ideen, det ville bare ha gjort vondt verre. Det var en kløft mellom oss som ingen ord kunne fjerne, og jeg ble grepet av avmakt.

Det var i det øyeblikket jeg forsto hvordan det er å være kvinne.

Nylig ble en kvinne i Storbritannia, Sarah Everard, funnet drept. En politibetjent er mistenkt for ugjerningen. Drapet utløste en protestbevegelse, som kulminerte i en fredelig minnehøytidelighet på Clapham Common. Der slo politiet til med uhørt brutalitet, splittet og arresterte kvinnene. Overgrepet i kjølvannet av et mord, har forståelig nok ikke gjort protesten mindre intens, ikke minst fordi det britiske politiet er beryktet for sin sexisme fra før av.

Kvinner snakker nå offentlig om angsten for å ferdes ute etter mørkets frambrudd.

Alltid se seg godt rundt, krysse over til et annet fortau hvis et rastløst, søkende blikk hviler for lenge på dem. Knytte hånda rundt nøkkelknippet i selvforsvar, i den illusjon at et par gram metall kan gi ekstra styrke til det frelsende slaget. Med høy røst føre fiktive samtaler på mobiltelefonen, ha en finger klar til å trykke 112. For de aller fleste unge kvinner har dette hele tiden vært så selvfølgelige forholdsregler at de ikke engang drøfter dem med hverandre.

#MeToo handler om sexsjikane på arbeidsplasser. Men tenåringsliv finner sted på offentlige steder, og her opplever unge jenter intimideringen allerede som fjortenåringer: Ei hånd på låret på bussen. Ei hånd i skrittet på kjøpesenteret, og et triumferende glis hvis de rekker å protestere. «Jeg vet at du liker det.» En vilt fremmed mann som på T-banen spør om du har kjæreste, og spontant går av på samme stasjon som du skal av. Jeg har ikke funnet på en eneste av disse historiene. Det finnes tusenvis.

Forskere påpeker at kriminaliteten er historisk lav for tida. De siterer drapsstatistikken. De sammenlikner kvinners angst for å bli overfalt med flyskrekk. Eller snakker om en kvinnelig urangst for mørket. Det er bullshit alt sammen.

Kvinners angst for å ferdes i det offentlige rom etter mørkets frambrudd, kunne ikke vært mer reell. Det trenger ikke være, slik forskerne tror, angsten for å bli drept. Det er mange grader av overgrep før vi når fram til drapet, og det er langt fra alle som havner i kriminalitetsstatistikken. Det gjør ikke opplevelsene mindre traumatiserende.

Det er all denne daglige sjikanen som bryter ned enhver selvfølelse og selvrespekt, som dråper av syre på sjelen: Du er ikke noe annet enn et stykke viljeløst, avmektig, rettighetsløst stykke kjøtt, skapt for å stille appetitten hos en tilfeldig forbipasserende mann. Mørket og de tomme gatene blir bare en ekstra ingrediens i angsten.

IKKE NOK MAT: Det jobbes knallhardt på Fattighuset i Oslo inn mot den siste åpninsdagen før påsken, onsdag. Over 500 personer er ventet utenfor lokalene deres på Grønland, og mange av de oppmøtte må dra derfra uten middag. Vis mer

Kjærlighet handler om innlevelse og omsorg, og det gjør sex også. Hendene som holder rundt deg har alltid gode hensikter. Hvis ikke, handler det verken om kjærlighet eller sex, men om makt. Makten over et annet menneske har sin egen uhyggelige tiltrekningskraft. Overgrep mot kvinner handler ikke om lyst, men om overmaktens menneskefiendtlige beruselse. Vi ser det samme i krig, og mennenes overgrep mot kvinner er en krig som krever et svar, og MeToo# er et svar. Bevegelsen kommer til å vokse seg enda større, for arbeidsplassen er ikke den eneste kampplassen. Bare spør de unge kvinnene.

Kvinnen som den natta for mange år siden, i en øde gate i New York, la på sprang ved synet av meg, visste hva hun gjorde. Det var ikke panikk eller irrasjonell angst som fikk henne til å flykte. I hennes indre øre lød andre kvinners advarende stemmer. Det var sunn fornuft som dikterte flukten.

Oversatt fra dansk av Lise Grønskar.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer