Man skulle nesten tro at arbeidsbetingelsene var blitt bedre i fødsels- og barselomsorgen siden pandemien startet, for varskoet om et system i krise har stilnet til fordel for forsøksvis beroligende meldinger fra fødeavdelingene om at ingen føder alene.

Hvorfor er det eneste vi hører at vi ikke føder alene? Ingen er redde for at babyen skal skli ned på gulvet på vei ut av magen fordi det ikke står noen i den andre enden og tar imot. Men vi er redde for å møte et system hvor helsepersonell ikke har tid til å gi oss den støtten og hjelpen vi behøver og har krav på. Det er ikke lenge siden de som jobber ved føde- og barselavdelingene var redde for det samme. Hvor er de nå?

Sommeren 2019, et halvt års tid før landet stengte ned, kunne vi lese om alvorlig underbemanning ved føde- og barselavdelingene i både Bergen og Oslo. Vi kunne lese om jordmødre og barnepleiere som var bekymret for pasientsikkerheten fordi de er så underbemannet at de ikke hadde kapasitet til å følge opp kvinnene de hadde ansvar for.

I Bergen stilte Arbeidstilsynet spørsmål ved om driften av Kvinneklinikken på Haukeland sykehus var forsvarlig, og på samme tid opprettet Fylkesmannen tilsynssak mot Oslo universitetssykehus for å se på bemanningssituasjonen på barsel- og fødeavdelinger. Vi kunne lese uttalelser fra jordmødre og barnepleiere som beskrev hvordan arbeidshverdagen med kronisk underbemanning var.