DEBATT

Svangerskap og fødsel

Hvor ble kravene av?

Vi som føder under pandemien, sier ifra om det vi mener er kritikkverdige forhold. Hvor er de kritiske røstene fra landets føde- og barselavdelinger?

FØDSEL: Vi er redde for å møte et system der helsepersonell ikke har tid til å gi oss den støtten og hjelpen vi behøver, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock/NTB
FØDSEL: Vi er redde for å møte et system der helsepersonell ikke har tid til å gi oss den støtten og hjelpen vi behøver, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock/NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Man skulle nesten tro at arbeidsbetingelsene var blitt bedre i fødsels- og barselomsorgen siden pandemien startet, for varskoet om et system i krise har stilnet til fordel for forsøksvis beroligende meldinger fra fødeavdelingene om at ingen føder alene.

Hvorfor er det eneste vi hører at vi ikke føder alene? Ingen er redde for at babyen skal skli ned på gulvet på vei ut av magen fordi det ikke står noen i den andre enden og tar imot. Men vi er redde for å møte et system hvor helsepersonell ikke har tid til å gi oss den støtten og hjelpen vi behøver og har krav på. Det er ikke lenge siden de som jobber ved føde- og barselavdelingene var redde for det samme. Hvor er de nå?

Sommeren 2019, et halvt års tid før landet stengte ned, kunne vi lese om alvorlig underbemanning ved føde- og barselavdelingene i både Bergen og Oslo. Vi kunne lese om jordmødre og barnepleiere som var bekymret for pasientsikkerheten fordi de er så underbemannet at de ikke hadde kapasitet til å følge opp kvinnene de hadde ansvar for.

I Bergen stilte Arbeidstilsynet spørsmål ved om driften av Kvinneklinikken på Haukeland sykehus var forsvarlig, og på samme tid opprettet Fylkesmannen tilsynssak mot Oslo universitetssykehus for å se på bemanningssituasjonen på barsel- og fødeavdelinger. Vi kunne lese uttalelser fra jordmødre og barnepleiere som beskrev hvordan arbeidshverdagen med kronisk underbemanning var.

I det siste har vi hørt fra Kvinneklinikken i Bergen og Ullevål sykehus i Oslo, men det er ikke fortellinger om for få som strekker seg for langt. Nei, fra begge kanter hører vi samme melding: Ingen føder alene. Det er vanskelig å tolke disse meldingene som noe annet enn et forsøk på å roe ned bekymringene til gravide som leser innlegg i sosiale medier under #jegføderikkealene.

Det er forståelig at fødeavdelingene ønsker å berolige gravide, men med tanke på hvordan situasjonen var i fødsels- og barselomsorgen før pandemien, og hvordan den mest sannsynlig er nå, er det forunderlig at det er dette de velger å fokusere på.

Hvor er kravet om å flytte jordmødre og barnepleiere fram i vaksinekøen?

Hvor er kravet om økonomisk støtte slik at det blir mulig å gjennomføre hurtigtesting?

Hvor er kravet om å styrke fødsels- og barselomsorgen?

Engasjementet vi ser i dag under emneknagger som #jegføderikkealene og #barselopprøret, handler ikke bare om at vi ikke vil føde uten partneren vår ved vår side.

Det handler om konsekvensene av at fødsels- og barselomsorgen er nedprioritert.

Det handler om at man må gi én hormonpille i stedet for to fordi det ikke er tid til at hun man igangsetter skal føde for fort.

Det handler om at det ikke er tid til å gi noe ammeveiledning til hun som allerede har fått åpne sår, eller snakke gjennom fødselsforløpet med hun som nå ligger redd og alene med ansvar for et lite barn som bare skriker.

Det handler om reduksjon i liggetid på sykehuset uten at man får den oppfølgingen man har krav på i kommunen.

Det handler om et system som verken gagner de som jobber i det eller de som føder i det.

SERTIFIKAT: Nordmenn som er vaksinert eller har immunitet etter sykdom, kan få et koronasertifikat, sier statsminister Erna Solberg. Det jobbes også med egne råd for fullvaksinerte. Foto: NTB Vis mer

Vi som har født og skal føde under pandemien sier ifra om det vi mener er kritikkverdige forhold. Hvor er de kritiske røstene fra landets føde- og barselavdelinger?

I stedet for å forsøke å roe oss ned ved å insistere på at ingen føder alene, kunne vi sammen ha krevd at jordmødre og barnepleiere kommer lenger fram i vaksinekøen. Vi kunne sammen ha krevd økonomiske midler slik at hurtigtesting faktisk kunne blitt en realitet ved alle fødeavdelinger. Vi kunne ha stått sammen og jobbet for at det skal utdannes flere jordmødre. Vi kunne kjempet for at fødsels- og barselomsorgen ble styrket.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer