DEBATT

Islamfrykt

Hvor kommer dette hatet fra?

Det sårer at jeg blir forhåndsdømt av mange kun grunnet min tro, og det er hjerteskjærende at det finnes mennesker som ikke ønsker meg her.

HAT: Jeg tror ikke alle tenker over hvilke konsekvenser ytringer kan ha. Enkelte ganger kan dine og mine hatytringer faktisk ende opp med å bli handlinger vi selv tar sterk avstand fra, skriver innsenderen. Foto fra august der en SIAN-tilhenger rev i stykker og spyttet på koranen: NTB
HAT: Jeg tror ikke alle tenker over hvilke konsekvenser ytringer kan ha. Enkelte ganger kan dine og mine hatytringer faktisk ende opp med å bli handlinger vi selv tar sterk avstand fra, skriver innsenderen. Foto fra august der en SIAN-tilhenger rev i stykker og spyttet på koranen: NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Nå er fastemåneden til muslimene her. Rundt denne måneden er det en del fokus mot oss muslimer og våre levemåter gjennom Ramadan, men det er også en måned hvor man dessverre ser hvor stort hatet mot muslimer i Norge er.

Det kan være mange grunner til det, men hovedgrunnen er nok at dette er en måned hvor muslimer får en god del oppmerksomhet i offentligheten.

En rapport som ble laget av Holocaust-sentret i 2017 viste oss at 34,1 prosent av den norske befolkningen har utpregede fordommer mot muslimer. Det er ingen hemmelighet at Islam ikke blir fremvist på den beste måten i media. Heller ei hjelper det med terroristgrupper som IS og hatgrupper som Sian, som ikke gjør stort annet enn å skape enda mer fordommer og hat mot muslimer.

Jeg selv er norsk-muslim og stolt over min tro. Denne måneden pleier jeg å bruke til å bli en bedre versjon av meg selv, men i år vil jeg også bruke denne måneden til å fortelle min historie.

Det gjør vondt å vite at jeg er født og oppvokst i det norske samfunnet, men likevel ikke blir sett på som norsk nok av alle. Det sårer at jeg blir forhåndsdømt av mange kun grunnet min tro, og det er hjerteskjærende at det finnes mennesker som ikke ønsker meg her.

Jeg er kun 15 år, men likevel har jeg følt på hatet. Jeg har følt på det å ikke passe helt inn, og på det å ikke være ønsket her. Det har vært tungt å vite at det finnes mennesker der ute som ser på meg som en trussel, kun grunnet min tro.

En historie jeg husker godt til den dag i dag er da en klassekamerat av meg i fjerde klasse sa at hun ikke kan være med meg - fordi foreldrene hennes sier at jeg kan ende opp som en terrorist når jeg blir stor grunnet min tro. Jeg har alltid hatt det bra på skolen, men akkurat denne ene hendelsen gjør fortsatt vondt å se tilbake på.

«Få henne ut av landet. Hu bærer på farlig tankegods», «Ingen muslimdrittunger skal belære norske oppegående nordmenn om djevelens idelogi», «Du bør heller forsvinne fra vårt land og ta med resten av islam rukkelet med deg», «Hatobjekt er du!»

Det kom alt fra meldinger, til Facebook-kommentarer og telefoner. Dette er hva slags tilbakemeldinger jeg fikk da jeg tok til motmæle mot hatgruppen Sian i høsten 2020. Da handlet det ikke lenger om hva jeg sa, eller at jeg forsvarte deres rett til å ytre seg. Det eneste som hadde en betydning for deres del var at jeg var muslim, og det var et stort nok problem i seg selv.

Min ytringsfrihet fikk plutselig ingen betydning fordi at jeg var muslim. Kanskje ytringsfriheten bare går en vei tenkte jeg da. At hvis du er en hvit, etnisk norsk mann opp i årene, da skal du få lov til å si hva enn du vil - selv om dine ytringer krenker meg og fire prosent av den norske befolkningen? Men hvis jeg, lille Arina i tenårene med muslimsk tro, velger å si min mening høyt, så skal det bli brukt hersketeknikker mot meg som kun har mål om å tie min stemme i hjel.

Spørsmålet jeg stiller meg selv da er: Hvor kommer dette hatet egentlig fra? Når vi blir født og når vi er barn er vi helt uskyldige. Vi har ingen meninger og ingen tanker, men våre familier og vårt samfunn former oss til den vi ender opp som. Derfor er det ingen som blir født med evnen til å hate, men hatet er det som bygger seg opp gjennom tiden vi vokser opp. Det er dermed samfunnet som setter opp til at vi skal hate.

Det kom til et punkt for meg hvor jeg var så langt nede at jeg så vidt ville snakke med mine venner - på grunn av hatet jeg opplevde. Hatytringene mot meg og min tro gikk om og om igjen i hodet. Jeg begynte å stille spørsmål ved hvor norsk jeg egentlig er og om jeg i det hele tatt vil bli sett for den jeg er - fremfor hva jeg tror på - noen gang. Jeg stilte spørsmål ved om mine venner så på meg som annerledes grunnet min tro, eller om jeg noen gang ville få de samme mulighetene som dem.

Men det norske samfunnet viste meg etter hvert at jeg kan om jeg bare vil. Jeg innså ganske raskt at det er langt flere som støtter meg, enn de som gjør det motsatte. At det er langt flere som setter pris på min stemme, enn de som ønsker å tie den – og jeg innså også at jeg er ikke alene om å føle på det jeg føler.

Jeg forsto at jeg kan nå mine mål dersom jeg kjemper hardt nok for dem. Det vil alltid være den lille minoriteten som vil vise deg at du ikke er god nok, at du ikke er velkommen her, men den store majoriteten viste meg derimot at jeg er mer en velkommen. At også jeg som muslim kan få til det jeg vil, og bruke min stemme til å skape en forandring.

BLE TRUET: Arina Aamir gikk til politiet og anmeldte trusler etter at hun hadde skrevet en kronikk i avisen. Video: Embla Augusta Hjort-Larsen Vis mer

Det norske samfunnet viste meg at også min stemme teller og at den har noe å si. For det er et faktum at jeg er like norsk som alle andre her. Jeg er både født i Norge og er tredjegenerasjonens norsk-pakistaner her. Det at jeg tilfeldigvis har en annen religion enn majoriteten bør derfor på ingen måte definere meg som person - og i hvert fall ikke gjøre meg mindre norsk!

Likevel er 34,1 prosent med fordommer mot muslimer et særdeles høyt tall, og det er vi nødt til å få ned! Vi mennesker er født frie til å ta våre egne valg. Du skal ha retten til å tro på hva du vil fordi du har retten til å ta egne valg og leve et fritt liv. Du skal likevel ikke bli dømt på grunn av din religion, men du bør bli dømt basert på hvordan du er som person. Du er du, og religionen din skal ikke måtte være deg.

På grunn av ytringsfriheten vil vi nok aldri klare å straffe hat-ytringene som jeg opplever, og som bygger opp til islamofobi. Det er likevel viktig at vi tar tak i problemene når de er små. For ingen fortjener å leve et liv i frykt grunnet sin tro, og et slikt samfunn bør ikke vi nordmenn legge opp til heller!

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer