DEBATT

Grønt skifte:

Hvordan faller Oljestaten?

Det er all grunn til å frykte at sammensetningen og den interne maktfordelingen mellom ulike deler av forvaltningen utgjør et alvorlig hinder for et reelt grønt skifte.

KAPITAL: Både Stoltenberg-regjeringen og Solberg-regjeringen sendte de store pengene til oljenæringen når økonomien bremset opp. Dette til tross for store behov for risikovillig kapital innenfor potensielle fremtidige vekstnæringer og klimaløsninger, skriver innsenderne. Her deltar Erna Solberg og da oljeminister Sylvi Listhaug på åpning av Johan Sverdrupfeltet i fjor. Foto: Carina Johansen / NTB
KAPITAL: Både Stoltenberg-regjeringen og Solberg-regjeringen sendte de store pengene til oljenæringen når økonomien bremset opp. Dette til tross for store behov for risikovillig kapital innenfor potensielle fremtidige vekstnæringer og klimaløsninger, skriver innsenderne. Her deltar Erna Solberg og da oljeminister Sylvi Listhaug på åpning av Johan Sverdrupfeltet i fjor. Foto: Carina Johansen / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Klimasaken har satt fyr på den norske valgkampen og utfordrer nå etablerte sannheter om Norges forhold til oljesektoren. Men hva må skje for at oljestaten Norge blir historie?

Politikerne er på stemmejakt og deres viktigste verktøy er historiefortelling. Den dramatiske rapporten fra FNs klimapanel har utløst en like dramatisk vending i valgkampen om hvilke narrativer som setter dagsorden.

Tilsynelatende handler mye om penger – klarer de nye næringene å erstatte inntektene fra oljen og sikre dagens velstandsnivå? Vil andre oljeprodusenter stjele våre inntekter ved en stans i letevirksomheten? Vil vi få solgt norske petroleumsprodukter i et framtidig marked hvor karbonbudsjettet går mot null?

Mange andre land står i samme brytekamp mellom fossile interesser og de nye næringene som skal redde oss fra stadig mer alarmerende klimatrusler. Dette handler imidlertid om mer enn inntekter – produksjon av olje, kull og gass har stått sentralt i formingen av det nasjonale selvbildet og den dominerende fortellingen innen hvert enkelt land – mens Norge med rette kan kalles en oljestat, har Polens nasjonale identitet vært preget av dets rolle som kullprodusent.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer