DEBATT

Muslimhets

Hvordan møter muslimer religiøs hets?

Muslimfiendtlige holdninger og hets er utbredt i Norge, men hva vet vi om muslimers reaksjoner?

VIRKNINGEN AV HETS: Vår studie viser at muslimers måter å respondere på hets på kan beskytte deres egenverd og religiøse identitet. Det kan også begrense virkningen av hets, skriver innsenderne. Bilde fra Sians «krenkefest» i Oslo i august, da Fanny Bråten rev i stykker en koran. Foto: Geir Olsen / NTB
VIRKNINGEN AV HETS: Vår studie viser at muslimers måter å respondere på hets på kan beskytte deres egenverd og religiøse identitet. Det kan også begrense virkningen av hets, skriver innsenderne. Bilde fra Sians «krenkefest» i Oslo i august, da Fanny Bråten rev i stykker en koran. Foto: Geir Olsen / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Regjeringens nye handlingsplan, og forskningen om muslimfiendtlighet, viser at negative fordommer mot muslimer er et stort problem. Likevel finnes det lite kunnskap om hvordan muslimer møter slik hets. I en ny studie av 90 unge muslimer undersøker vi dette.

Muslimer som utsettes for diskriminering reagerer ulikt, men det er likevel noen tydelige mønstre. De kan tilpasse seg eller delvis akseptere hetsen. Noen av dem vi intervjuet, fortalte at de hadde fjernet religiøse kjennetegn, som hijab, etter hets. Slike reaksjoner var likevel sjeldne.

Det vi oftest fant, var forsøk på å aktivt utfordre muslimhetsen eller motvirke at den fikk innflytelse på livene deres. Noen typer reaksjoner eller strategier var vanlige.

FJERNET: - Noen av dem vi intervjuet, fortalte at de hadde fjernet religiøse kjennetegn, som hijab, etter hets, skriver artikkelforfatterne. Foto: Carina Johansen / NTB
FJERNET: - Noen av dem vi intervjuet, fortalte at de hadde fjernet religiøse kjennetegn, som hijab, etter hets, skriver artikkelforfatterne. Foto: Carina Johansen / NTB Vis mer

Fem reaksjoner pekte seg ut: Den første fant vi i situasjoner hvor muslimene var ansikt til ansikt med den som ytret fordommer eller hets. Den første reaksjonen omfattet ulike måter å snakke tilbake på. Dette kunne variere fra å svare kjapt og poengtert tilbake på nedlatende spørsmål, til å reagere mer verbalt aggressivt mot personer som ropte skjellsord etter dem.

Ahmed (26) understreket hvor viktig det var å ha gode argumenter og kunnskap om islam for å kunne snakke tilbake: «Jeg kan ikke bli diskriminert fordi jeg 99,9 prosent kommer med gode svar og comebacks.» For Ahmed var det å snakke og svare godt tilbake en måte å utfordre hets og «vinne over» den som hetset.

Den andre reaksjonen var å gå i dialog. Her ble det understreket hvor viktig det var å møte de som hadde fordommer, på en åpen og positiv måte. Slik mente de unge muslimene at de kunne bryte ned fordommer og snu de negative hendelsene til noe positivt.

Amina (19) fortalte at hun flere ganger hadde møtt mennesker som hetset muslimer, men at hun hadde positive erfaringer med å møte dem med vennlighet: «Det er mange som starter med å krenke alt ved meg, enten det er min religion eller at jeg bruker hijab. Men jo mer jeg investerer i dem, jo mer jeg møter dem i dialog, desto oftere ender de faktisk opp med å si at jeg er åpen og raus.»

Den tredje reaksjonsformen var å leve som et godt eksempel. Dette handlet om å leve i tråd med religiøse forbilder og vise fram islam som en fredelig religion.

Sara (24) knyttet det til fortellinger om profeten som hun kjente fra barndommen: «Uansett om en person er drittsekk mot deg, så skal du aldri ned på samme nivå̊. Du skal heve deg. Det er liksom islam: Uansett hvor drittsekk andre er, så skal du være et godt menneske tilbake.»

Erik (25) hadde et klart bilde av hvordan man bør oppføre seg: «Gå ut som et godt forbilde, så vil folk lære av det, gå ut som et dårlig forbilde, så vil folk lære av det. Det går begge veier. Du bestemmer hvilken vei det skal gå.»

Flere beskrev det å strebe etter å leve som et godt eksempel som en del av deres «indre jihad», eller kampen de kjempet med seg selv for å være gode muslimer.

TI MÅNEDER ETTER: Da Manshaus angrep Al-Noor Islamic Centre i Bærum den 12. august i fjor, prøvde han først å ta seg inn hoveddøra. Der var det satt inn sikkerhetslås etter terroren i Christchurch, New Zealand. Derfor skjøt han seg inn gjennom ei sidedør. Video: Embla Hjort-Larsen. Klipp: Marie Kolnes / Dagbladet Vis mer

Den fjerde reaksjonsformen var annerledes og handlet om måter å fortolke og bearbeide hetsen i etterkant. Ved å bagatellisere hetsen og forsøke å gi den mindre plass, prøvde noen å begrense virkningen den hadde på deres liv.

Amira (24) brukte slør og beskrev hvordan hun over tid hadde lært seg å ignorere hets: «Man får de blikkene på seg, det preger deg. Men etter hvert så klarte jeg å se bort fra det. Jeg brydde meg ikke så mye.»

Når unge muslimer prøver å bagatellisere ubehagelige opplevelser, kan det ses som en problematisk form for normalisering av muslimhets. For dem som reagerte på denne måten, var det imidlertid et forsøk på å få økt livskvalitet og forhindre at hetserne fikk for mye innflytelse på livene deres.

Den siste reaksjonsformen var forsøk på å nedvurdere dem som hetset. Dette gjorde de unge muslimene ved å beskrive dem som hadde ytret hets, som marginale eller ekstreme. De unge muslimene trakk for eksempel ofte fram eldre mennesker, «de på bygda» eller mennesker med rus- eller andre problemer som de verste muslimhaterne. På denne måten posisjonerte de seg selv som de «normale» i det norske samfunnet. Ved å peke på negative trekk ved dem som mobbet, snudde muslimene situasjonen: Det ble da hetserne, og ikke muslimene, som var «utenfor».

Slike strategier er viktige for unge muslimer, men de har også noen problemer og dilemma. Aggressive responser kan bekrefte andres fordommer. Å nedvurdere de som hetser, kan være problematisk om det innebærer omvendt hets, eller bidrar til å styrke negative fordommer mot andre mennesker. Å bagatellisere hets er negativt om det bidrar til å normalisere slik oppførsel.

Det var likevel vanligere at de unge muslimene beskrev at det var viktig for dem å møte hets med åpenhet og kjærlighet. Dette kan være en effektiv strategi for å bryte ned fordommer. Samtidig er det viktig å huske at det ikke alene er nok til å påvirke de mye bredere samfunnsmessige forholdene som skaper fiendtligheten mot muslimer.

Vår studie viser likevel at muslimers måter å respondere på kan beskytte deres egenverd og religiøse identitet. Det kan også begrense virkningen av hets. Slik viser vår studie fram et annet bilde enn det hjelpeløse offeret, som ofte preger forskning på diskriminering og hets. Kanskje dette også kan motvirke fordommer?

Forskningen: Azin Banafsheh, Rune Ellefsen & Sveinung Sandberg (2021). «Jævla terrorist!»: Hvordan unge muslimer opplever og reagerer på muslimhets.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer