Det er grunn til bekymring for hvor deler av norsk offentlig debatt vil bevege seg hvis Sylvi Listhaug velges som ny leder av Frp i mai, kort tid før stortingsvalget. Som politiker har hun vist en sterk evne og vilje til å la negative perspektiv på innvandring gjennomsyre et bredt spekter av debatter. I likhet med høyrepopulistiske politikere på tvers av Europa har hun gjort svinekjøtt til en antimuslimsk, politisk sak. Hun har gjort kirkens lugne medmenneskelighet til en fiende. Hun har framvist en total mangel på forståelse for den ufattelige innsatsen flyktninger og innvandrere gjør for å finne sin plass her, ved å advare mot at folk blir «båret på gullstol» inn i landet.

Det angrepet hun rettet mot Arbeiderpartiet, nemlig at de skulle mene at «terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet», er det nesten uforståelig at et voksent menneske kan få seg til å tenke noen få år etter 22. juli, desto mindre uttale som del av den offentlige debatt. Selv husker jeg også hennes advarsel om at enslige mindreårige asylsøkere som drømmer om å bli leger eller advokater, i stedet kan ende som kriminelle. Snakk om å dyrke fram frykten og fordommene, heller enn mulighetene som ligger i mennesker.