DEBATT

Intensivsykepleiere

Hvorfor ble ingenting gjort?

I 2009 hadde vi 290 intensivplasser i Norge. 13. mars 2020 hadde vi 250 intensivsenger.

SVAK REKRUTTERING: Hvorfor synes myndighetene at det er greit at tjenestene mister intensivsykepleiere i større grad enn de klarer å rekruttere, spør innsenderen. Foto fra intensivavelingen på Ullevål Sykehus. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
SVAK REKRUTTERING: Hvorfor synes myndighetene at det er greit at tjenestene mister intensivsykepleiere i større grad enn de klarer å rekruttere, spør innsenderen. Foto fra intensivavelingen på Ullevål Sykehus. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Intensivkapasitet. Før pandemiens inntog, for over ett år siden, var dette et fremmedord for mannen i gata. I dag er intensivpasienter og pårørende fullt klar over at intensivkapasitet er avgjørende for liv eller død.

Intensivkapasitet, det ble årets populærord 12. mars 2020. Fra å ha arbeidet bak lukkede dører ble intensivsykepleiere satt i medienes søkelys over natta. Det ble spådd at store deler av befolkningen ville trenge vår kompetanse – og det snart.

Pasientene kom i stort antall. Bak de stengte dørene inn til intensivavdelingene kjemper en ny pasientgruppe sitt livs kamp, ved deres side bruker intensivteamet all sin energi for å kunne gi den beste behandlingen mot et ukjent virus.

Intensivkapasitet og beredskap innebærer å være forberedt på uønskede hendelser, i ulik skala. Vi skal alltid være forberedt på å ta imot neste pasient, også under en pandemi. Kapasiteten utfordres stadig, og rapporter har vist at mange sykehus i flere år har hatt et pasientbelegg over 90 prosent. Kapasitet og beredskap var altså utfordret allerede før pandemien.

Intensivkapasiteten har lenge vært truet. En trussel myndighetene var klar over, og har blitt oppfordret til å forbedre. Nå står vi i alvoret, større og vondere enn vi kunne forestille oss. Hvorfor ble ingenting gjort, når denne utfordringen var varslet om i flere år?

En rapport fra Statens helsetilsyn fra 1999 sier følgende: «Fokus bør i første omgang rettes mot mangelen på sykepleiere. Grunnbemanning av kompetente og erfarne sykepleiere må styrkes. Det må iverksettes nye tiltak for å rekruttere og beholde sykepleiere.» Man skulle da tro vi var forberedt på svineinfluensaen i 2009.

VAKSINE: Sveriges statsepidemiolog, Anders Tegnell, forteller at det vil ta lang tid før pandemien tar slutt. VIDEO: EXPRESSEN Vis mer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin rapport om erfaringer fra svineinfluensaen (2010) sier i sin konklusjon at «intensivkapasiteten på sykehusene er begrenset, og selv om det vil være mulig å øke den gjennom bruk av alternative metoder og ved å utnytte kapasiteten i regionhelseforetakene maksimalt, er det lite sannsynlig at man vil kunne gi fullgod behandling til alle dem som vil ha behov for det».

Det var også tydelighet i anbefalingen om at det var svært viktig å styrke pandemiberedskapen ytterligere. I det ligger det en forventning til forbedring av intensivkapasiteten.

I 2009 hadde vi 290 intensivplasser i Norge. 13. mars 2020 hadde vi 250 intensivsenger. Regn selv.

Samtlige rapporter viser til intensivsykepleiermangel. Da er det interessant at det ikke finnes et register som sier hvor mange intensivsykepleiere vi faktisk har i Norge, og det er heller ikke lagt nasjonal føring for grunnbemanning i norske intensivavdelinger. Det vi imidlertid vet er at mange intensivsykepleiere slutter i jobben sin før endt karriere.

Med en presset økonomi og et utdatert finansieringssystem klarer ikke sykehusene å bemanne opp til det bemanningsnivået som fagfeltet anser som faglig forsvarlig. Utenlandske vikarer og arbeidsvillige intensivsykepleiere har dekket opp hull i turnus og bidratt til at hjulene har gått rundt i intensivavdelingene. Det gikk så vidt. Dette var utgangspunktet 12. mars 2020. Så ble vikarene borte. Intensivsykepleierne jobbet overtid og doble vakter og ble slitne. Mange ble utsatt for smitte og satt i karantene.

Helseminister Bent Høie har tatt grep for å styrke intensivkapasiteten på kort sikt ved å bestille et opplæringsprogram for sykepleiere som skal kunne bistå intensivsykepleierne i behandling av covid-19-pasienter. Han har også gitt i oppdrag å opprette 100 flere utdanningsstillinger til framtidige intensivsykepleiere, og bedt sykehusene om å arbeide for å beholde og mobilisere intensivsykepleiere i klinikken.

Det er gode tiltak, men er det nok?

Helseministeren har i flere tilfeller nevnt at heltidskultur vil løse mange problemer, noe som nok stemmer. Da er det underlig at ministeren ikke griper inn mot sykehus som går til sak mot egne intensivsykepleiere fordi de krevde å få full stilling.

Hvorfor synes myndighetene at det er greit at tjenestene mister intensivsykepleiere i større grad enn de klarer å rekruttere? Intensivsykepleiere forteller om en fornemmelse av at deres kompetanse betyr lite når de sier ifra om overbelastning og for stort ansvar.

Norge investerer flere milliarder i å utdanne sykepleiere og intensivsykepleiere, men klarer verken å beholde eller mobilisere tilgjengelig kompetanse Vi trenger både tilgjengelig kompetanse og den nye rekrutteringen, det kan være den viktigste investeringen for å imøtekomme eksisterende og økende sykepleiermangel.

ÅPNER: Storbritannia åpner opp samfunnet igjen og mandag 12. april skal statsminister Boris Johnson på pub og drikke øl. Video: AP Vis mer

Dette krever ulike løsninger, hvor politikerne trenger både faglig ekspertise, og evnen til å tenke nytt. Norsk Sykepleierforbund representerer sammen med 36 faggrupper en faglig bredde, kunnskap og erfaring som er helt nødvendig for utvikling av helsetjenestene. Faggruppen for intensivsykepleiere er en av disse. Vi bidrar svært gjerne med vår kunnskap og erfaring i samarbeid med myndigheter og sykehus for å finne gode løsninger både kort- og langsiktig – invitasjonen er herved offisiell. Intensivsykepleiere blir værende om det legges til rette for det, vi vil bidra med å finne løsningene.

Vi trenger alle intensivsykepleierne vi har. Vi har ingen å miste.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer