KOMMENTARER

Hydrogenbomben i regjeringen

Hva skal vi med lettantennelig hydrogen, når vi har Ola Borten Moe?

MOTSATT KURS: Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe og olje- og energiminister Terje Aasland er på stikk motsatt kurs. Foto: Torstein Bøe / NTB
MOTSATT KURS: Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe og olje- og energiminister Terje Aasland er på stikk motsatt kurs. Foto: Torstein Bøe / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Norge har en næringsminister, og en olje- og energiminister. Og så har vi forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp). For utviklingen av norsk hydrogenindustri tilsvarer det omtrent to skritt fram og ett tilbake.

Fredag forsøkte nemlig Borten Moe å sette fyr på regjeringens prestisjetunge hydrogensatsing.

I Hurdalsplattformen, regjeringserklæringen, nevnes hydrogen som strategisk satsingsområde på hele sju ulike måter.

Regjeringen vil lage en grønn skattereform som blant annet skal kunne legge til rette for utviklingen av hydrogen. Hydrogen skal også være sentralt innen arbeidet med ny industri i Norge. Regjeringen nevner spesifikt at den vil bruke Statkraft som spydspiss for utviklingen av fornybar hydrogenproduksjon - også for å kunne trekke norsk leverandørindustri utenlands.

Hydrogen skal også være en del av arbeidet med å utvikle norske energiressurser, og til å utvikle norsk sokkel. I tillegg skal hydrogen være en del av utviklingen av norsk samferdselspolitikk - som mulig drivstoff for langtransport og transport til havs.

Den som dermed trodde det skulle være rett fram å utvikle hydrogenindustri i Norge, fikk seg likevel en overraskelse før helga.

SKATTEBOMBE: Regjeringen hente inn 33 milliarder årlig ved å øke skattene på naturressurser. Video: NTB Vis mer

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) var på hydrogenselskapet NELs anlegg på Herøya. De to hadde med seg Tysklands visekansler, økonomi- og klimaminister Robert Habeck.

For norsk hydrogenbransje, og dermed for den norske regjeringen, var det som julaften.

Samme dag hadde Norge og Tyskland signert en strategisk samarbeidsavtale om blant annet hydrogen. Equinor og den tyske energigiganten RWE signerte i tillegg en samarbeidsavtale som kan ende med bygging av rørledning for hydrogen, og bygging av nye gasskraftverk som skal kunne gjøres klare for drift med hydrogen.

På toppen av det hele annonserte NEL og Statkraft et samarbeid. Statkraft skal kjøpe utstyr - såkalte elektrolysører - av NEL, som ledd i selskapets ambisjon om produksjon av to gigawatt grønt hydrogen innen 2030.

Ola Borten Moe er ikke julenissen, han er grinchen. Og han var ikke på Herøya. Han var på Facebook, hvor han skjøt ned det hele.

Borten Moe serverte en velkjent innvending mot hydrogen, nemlig at det er et vesentlig energitap i forbindelse med både produksjon og forbrenning.

Dette har gjort hydrogen til en omdiskutert energiform, men etter Parisavtalen i 2015 har det vært konsensus at hydrogen er nødvendig for å få klimagassutslippene helt ned mot null.

Hydrogen trengs for å fjerne utslipp som en ikke blir kvitt på annen måte. Det vil trengs i en rekke industriprosesser, hvor det skal erstatte innsatsfaktorer som gir utslipp av karbondioksid. I tillegg regnes hydrogen som nødvendig for å få til nullutslipp fra skipsfart, flytrafikk og kanskje langtransport, hvor batterier ikke duger.

Å bruke hydrogen til vanlig energiproduksjon er mer omstridt. Det avhenger av om hydrogen kan bli en kostnadseffektiv løsning på det som er den store utfordringen i et energisystem hvor det blir masse sol og vind: Å skaffe nok lagringsvennlig energi.

Det er lett å gå seg vill i alle prosjekter og bruksområder. Dermed fikk Borten Moe også litt støtte fra deler av miljøbevegelsen – som er kritisk til å bruke hydrogen til elektrisitetsproduksjon.

Men det var ikke dette Borten Moe gikk til angrep på. Ministerens kritikk var spesifikt rettet mot produksjon av det som regnes som det «sikreste» grønne kortet innenfor hydrogenproduksjonen - såkalt grønn hydrogen, som produseres med fornybar strøm.

Borten Moes mener antakelig dette er feil bruk av norsk strøm, sett i lys av at Norge styrer mot et kraftunderskudd.

Kritikken bommer. Statkrafts ambisjon går ut på å lage grønt hydrogen i flere andre land, ikke bare med norsk kraft. Det må også sees på som en langsiktig, strategisk investering. USA og flere europeiske land satser nå store penger på å etablere hydrogenindustri. Norske selskaper som vil være med på konkurransen, må melde seg på nå.

Samarbeidet med NEL drar i tillegg med seg norsk leverandørindustri, slik regjeringen har som eksplisitt mål i Hurdalsplattformen.

Hvis noen lurer på hvordan Senterpartiet ikke har en eneste ministerpost innenfor områdene industri, energipolitikk og klima, har de kanskje fått svaret nå.

Forskning- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe kan dermed utvide sin allerede kronglete tittel. Han er også regjeringens egen undergravingsminister.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer