KOMMENTARER

Hykling i verdensklasse

Norsk dobbeltmoral holder internasjonalt nivå.

Illustrasjon: Flu Hartberg
Illustrasjon: Flu Hartberg Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det er typisk norsk å være god, sa Gro. Tenk at Karsten Warholm danket ut amerikanerne på 400 meter hekk eller at Jakob Ingebrigtsen vippet de uovervinnelige kenyanerne ned fra Kilimanjaro! Alt er tilsynelatende mulig for nordmenn, eller i alle fall vestlendinger.

Nå som OL er over er det heldigvis andre grener der vi kan utmerke oss. At vi har gode forutsetninger ble tydelig da FNs klimapanel la frem sin nyeste rapport denne uken. Rapporten sammenfattet konsensus i vitenskapen og budskapet var enkelt: Huset brenner, ikke hell bensin på bålet.

Irreversible endringer har allerede inntruffet; fremover blir det verre. For å kutte utslipp, må vi legge om energisystemene. FN, EU og Det internasjonale energibyrået er samstemte i hva Norge må gjøre: Slutt med oljeleting. Verden kan ikke en gang bruke opp alt som er funnet. Enda mer olje vil dytte oss lenger inn i krisen.

«Land bør også slutte å lete etter og produsere ny fossil energi, og skifte subsidier fra fossil til fornybar energi», presiserte FNs generalsekretær António Guterres. «Tiden for handling er nå,» svarte Jonas Gahr Støre, som sannsynligvis er statsminister om en måned.

Fra den gang Gro lanserte begrepet «bærekraftig utvikling» i FN-rapporten «Vår felles framtid» fra 1987, har Norge ligget i front av klimakampen. I racet mot karbonnøytralitet har Norge et fortrinn: Vi er dopet med vannkraft. På lag med regnskogen og Al Gore: Skiftende regjeringer fra Arbeiderpartiet og Høyre har alle sluttet opp om den internasjonale innsatsen mot klimaendringene.

Samtidig har vi bidratt til etableringen av kvotesystemer og metoder for utregning av utslipp, som har gjort at vi fremstår plettfrie selv om vi er et av landene i verden med størst oljeproduksjon. I år vil Norge selge ekvivalenten av om lag 2 millioner fat olje, noe som vil gi utslipp på en halv milliard tonn CO2.

Tallet er ti ganger større enn Norges totale utslipp, men havner ikke i våre regnskaper siden det er konsumenten, ikke produsenten, som må bokføre oljen. Oljen er dermed ikke som narkotika, slik mange sier. Langeren straffes ikke, bare kunden er kriminell.

Samtidig er det motsatte tilfellet når det gjelder forbruk. Oljen vi eksporterer brukes til å lage varer som Norge importerer, men karbonavtrykket til forbruket vårt blir igjen der fabrikkene ligger. Her går kunden fri, mens langeren må bokføre karbonet. Systemet er perfekt for oss. Ikke rart det er typisk norsk å være god.

Siden forurensingskostnaden ikke er bakt inn i prisen, er oljen superprofitabel. Norge er tidenes mest vellykkete karbonprofitør. Oljefondet er verdens største og har gitt Norge muskler langt utover det størrelsen på landet tilsier. Vi er statenes svar på hobbiten med den magisk ringen. Hva kunne vi bruke disse kreftene til, mon tro?

Inntektene fra fondet er større enn inntektene fra sokkelen. Slik sett er vi blitt rentenister og lever allerede etter oljen. Tiden for handling er nå, som Støre sa, og ingen har bedre forutsetninger for å lede an i energiskiftet enn lille Norge. Skulle man tro.

Men i fjor valgte Støre ikke bare å støtte regjeringens krisepakke for oljeindustrien, men å forsterke den. Stortinget vedtok en skatteordning i hundremilliarders-klassen for å holde liv i oljen. Equinor bruker pengene til å forsere utbyggingen av Wisting-feltet nord i Barentshavet, som ellers neppe ville vært lønnsomt. Dette er akkurat den oljen og de subsidiene FN sier at vi ikke trenger.

Polarhelten Oscar Wisting burde for øvrig slippe å være assosiert med en skattepakke som binder norsk industri til oljen enda lenger enn nødvendig. Kanskje familien Wisting kan saksøke staten og kreve at feltet heller oppkalles etter en av skurkene fra norsk historie. Trellen Kark, for eksempel, han som skar hodet av Håkon Jarl i grisebingen. Eller hva med Quisling-feltet?

Equinor eies for øvrig av den norske stat som dermed er med på en internasjonalisering som har vært dårlig for klima, menneskerettigheter og kampen mot korrupsjon. I tillegg tjener den ikke penger. Selskapet bør deles opp, og den utenlandske olje- og gassvirksomheten selges. Men selv om selskapets giganttap i USA fikk overskrifter, er det ingen konsekvenser for Equinor.

I lykkelandet Norge har olje og gass mange felles venner, men ingen fiender. De store norske partiene har varianter av samme svar til FN-rapporten: Vi er veldig handlekraftige, men kommer ikke til å foreta oss noe. Reform av oljesektoren er «urealistisk». La oss heller snakke om Kina og Polen.

Jonas Gahr Støre forklarte at han «opplever at (Guterres) henvender seg til land som bygger et kullkraftverk i måneden». Slik taler en handlingens mann.

FNs nyeste rapport viser at Norge har gode forutsetninger for å ta gull i andre grener enn sprint og mellomdistanseløping. Vi kan bli verdensmestere i hykleri!

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer