LEDER

I krise måtte Polen søke hjelp fra EU

Forsøket på å så splid i EU ser ut til å mislykkes.

LUKASJENKOS HYBRIDE KRIG: Dette skjer med godkjenning og støtte fra president Vladimir Putin i Russland. Han har attpåtil sendt to russiske krigsfly, som kan væpnes med atomvåpen, og fallskjermjegere til å vokte grensa mellom Hviterussland og EU. Foto: NTB / Russian Presidential Press Service / AP
LUKASJENKOS HYBRIDE KRIG: Dette skjer med godkjenning og støtte fra president Vladimir Putin i Russland. Han har attpåtil sendt to russiske krigsfly, som kan væpnes med atomvåpen, og fallskjermjegere til å vokte grensa mellom Hviterussland og EU. Foto: NTB / Russian Presidential Press Service / AP Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Diktatoren i Hviterussland, Aleksandr Lukasjenko, fører en såkalt «hybrid krig» mot EU ved å lokke og nærmest hente personer fra mange ulykksalige land og sende dem til grensa mot Polen, Litauen og Latvia. Det er i dobbel forstand en krig med stedfortreder.

For det ene lurer Lukasjenko stakkars mennesker til å komme til Hviterussland med den tro at de da kan slippe inn i «paradis» i EU. Med dette håper han å splitte EU, som har innført harde straffetiltak mot Hviterussland etter hans juks i valget der i fjor og undertrykking av all opposisjon.

For det andre skjer ikke dette uten godkjenning og støtte fra president Vladimir Putin i Russland. Han har attpåtil sendt to russiske krigsfly, som kan væpnes med atomvåpen, og fallskjermjegere til å vokte grensa mellom Hviterussland og EU. Påskuddet er NATO-landet Polens oppmarsj av soldater for å stenge grensa for inntrengere sendt av Lukasjenko. For Putin er Lukasjenko en nyttig og underdanig tjener, som kan hjelpe ham i Russlands strid mot EU etter Russlands annektering av halvøya Krim, som han tok fra Ukraina.

Polens regjering under statsminister Mateusz Morawiecki fra det ultrakonservative Lov og Rettferdspartiet (PiS) vil gjerne ha hjelp fra NATO, som ikke kan hjelpe stort i denne krisa, men helst ikke trekke inn EU. Under flyktningstrømmen i 2015 nektet Polen og Ungarn tvert å være med på solidarisk byrdefordeling i EU. EU og Polen ligger i langvarig og bitter strid om rettsvesenet i Polen. Morawiecki håpte kanskje at denne krisa - «den verste som har rammet landet på 30 år», sier han - skulle få striden med EU til å drukne. Men det motsatte har skjedd. Nå ser alle hvor viktig EU er for Polen.

Dette gjelder yttergrensa for EU. Presidenten i EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, advarte straks om nye straffetiltak mot Hviterussland. Kommisjonen vurderer også å straffe flyselskaper og land som lar folk reise til Hviterussland for å ta seg inn i EU. De to visepresidentene i Kommisjonen, Josep Borrell (utenriks) og Margaritis Schinas (migrasjon), dro på rundreise til land i Midtøsten for å få myndighetene til å hindre mennesker i å dra til Minsk for å bli forlatt i en iskald skog ved grensa til Polen. «Vi ser hvem som er våre venner, og vi får bekreftet at vi har mange», sa Schinas midtveis på reisa. Flyselskaper nekter å ta disse personene om bord, reisebyråer har fått kalde føtter og noen hviterussiske konsulater som utsteder visum, er stengt.

Forsøket på å så splid i EU ser ut til å mislykkes.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer